Beinhard strid om framtidas pensjon: – Står langt fra hverandre

– Vi forhandler alltid med håp om å finne en løsning, men vi står langt fra hverandre, og det vil bli krevende, sier direktør Nina Melsom for arbeidsliv og tariff i NHO til FriFagbevegelse.

Det er drøyt tre måneder igjen til LO og NHO skal enes om noe de ikke har vært i nærheten av de siste åtte årene: Ny avtalefestet pensjon (AFP). 

Nå har LO funnet sin foretrukne modell.

Organisasjonen legger opp til en langspurt denne høsten. Forankring nedover i LO-systemet skal skje parallelt med forhandlinger med NHO.

Lykkes LO-leder Kine Asper Vistnes med den ambisiøse planen, er LO og NHO enige om en ny AFP-ordning i god tid før mellomoppgjøret til våren – aller helst før jul.

NHO: – Forhandler ikke i mediene

Men det er mange skjær i sjøen før den tid. Et av dem er nettopp NHO. Uten NHO blir det ingen ny AFP.

Og det er neppe gitt at dagens mangelfulle ordning overlever. Til det er finansieringen for svak og usikker, mener arbeidsgiverforeningen.

– Det er stor avstand fra NHOs posisjon til LOs forslag, understreker Melsom.

FriFagbevegelse har stilt en rekke spørsmål – både overordnede og detaljert – om hva slags AFP NHO ønsker seg, hvordan den skal finansieres og om de økonomiske konsekvensene for bedriftene og de ansatte. 

Melsom svarer gjentatte ganger at NHO ikke forhandler i mediene om det som kan bli en helt ny pensjonsordning som treffer omtrent dobbelt så mange som i dag.

Hun vil heller ikke gå inn på konkrete deler av LOs forslag.

Letter på sløret

Det er likevel første gang NHO letter litt på sløret.

Spesielt peker Melsom på at LOs foretrukne modell er en helt annen enn den som ligger til grunn for NHOs forhandlingsposisjon.

– NHOs vedtak bygger på en ordning som skissert i utredningen fra 2021. Det er stor avstand til hva LO foreslår, sier hun.

2021-modellen bygger på at AFP skal tjenes opp gradvis og bli mer proporsjonal med den tiden man har jobbet i AFP-bedrift. Det skal fortsatt være en kvalifiseringsordning, men uten de gamle kravene som gjorde at man kunne falle helt ut rett før 62 år.

NHO vil ha på plass en «mer rettferdig og økonomisk forsvarlig AFP-ordning» enn dagens.

Kostnadene avgjør

– Da er det viktig at AFP også sees i en større sammenheng, slik at ordningen sammen med folketrygden og tjenestepensjonsordningene utgjør et pensjonssystem som er økonomisk bærekraftig for både bedrifter, den enkelte og samfunnet, sier Melsom.

NHO har hele veien vært krystallklar på at en ny ordning ikke må bli så dyr at oppslutningen om den blant bedriftene blir svekket med fare for fall i organisasjonsgraden. 

– Bedriftene opplever økte kostnader på mange områder, og dette har også betydning i vår vurdering av en eventuell ny AFP-ordning, sier hun.

– Er det mulig å komme utenom at ny AFP med overgangsordning blir dyrere enn dagens?

– Dette må vi også diskutere med LO i forhandlingene. Det jeg kan si er at det er avgjørende for bedriftene at en ny AFP-ordning ikke blir for dyr. Da risikerer vi at færre bedrifter vil organisere seg, noe som vil svekke selve grunnlaget for ordningen.

– Begge parter må bidra

NHO skriver i omtalen av sin forhandlingsposisjon at «begge parter må bidra til finansiering» i et punkt som handler om kostnadsøkninger ved ny AFP.

Det kan leses som om NHO er forberedt på at framtidas AFP blir dyrere enn dagens, og at det derfor er viktig at bedriftene alene ikke blir sittende igjen med regninga.

På spørsmål om hvordan kostnadsøkningene eventuelt bør finansieres, svarer Melsom følgende:

– Premisset i spørsmålet ditt er at det blir kostnadsøkninger. Dette er imidlertid noe vi vil forhandle med LO om, og det er viktig at en eventuell ny ordning er mer økonomisk forsvarlig enn i dag. NHO har hele tiden sagt at kostnadene for ordningen bør deles mellom bedrifter, arbeidstakere og staten.

Staten dekker i dag en tredjedel av utgiftene til avtalefestet pensjon.

Statsminister Jonas Gahr Støre har forsikret arbeidslivet om at regjeringen vil dekke en tilsvarende andel også i en ny ordning.