Særlig uavhengig stilling
Flere kan ha rett på etterbetaling av overtid
Høyesterettsdom kan få store konsekvenser for bedrifter, mener SMB Norge.
Annonse
– Vi hadde håpet på et annet resultat. Vi er bekymret for at dommen kan skape usikkerhet og økte kostnader for de små bedriftene.
Det sier administrerende direktør i Små og mellomstore bedrifter (SMB) Norge,
Jørund H. Rytman til FriFagbevegelse.
Annonse
De var partshjelp for arbeidsgiveren som tapte i Høyesterett forrige uke.
Retten slo fast at prosjektleder Dag Werner Blaich ikke styrte arbeidshverdagen sin fritt nok til å unntas reglene for arbeidstid, også kalt «særlig uavhengig stilling».
Det var første gang Norges øverste domstol tok stilling til dette temaet.
Nå frykter SMB Norge at dommen kan føre til mange etterbetalingskrav for overtid.
– Må endre praksis
«Særlig uavhengig stilling» er et unntak for reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Det innebærer at man selv styrer arbeidstid og arbeidsmengde, og derfor har man ikke krav på overtidsbetaling.
Selv om det er et unntak, er det flittig brukt i norsk arbeidsliv.
Høyesterett er nå tydelig på at «særlig uavhengig stilling» er ment å brukes sjelden.
Derfor oppfordrer HR-selskap, arbeidsrettsadvokater, Nito, LO og NHO arbeidsgivere som bruker dette til å gå igjennom arbeidsavtalene.
– Jeg tror mange arbeidsgivere nå vil måtte gå gjennom hvilke stillinger de har definert som særlig uavhengige. Noen må nok endre praksis, sier Rytman i SMB Norge.
Fagforeninger som Nito er glad for dommen.
De sier 25 prosent av medlemmene deres i privat sektor er unntatt reglene om arbeidstid. Nå håper de dommen vil føre til at færre har disse stillingstitlene.
– Det handler om å sikre forsvarlig belastning og en rimelig balanse mellom jobb og privatliv.
Det har direktør for arbeidslivsavdelingen i Nito, Linn Marie Schilling Tjensvold, tidligere sagt til FriFagbevegelse.
Etterbetalingskrav
– Vi hadde håpet på en avklaring som i større grad tok hensyn til hvordan arbeidslivet faktisk fungerer, sier direktøren i SMB Norge.
Mange mindre bedrifter er avhengige av fleksibilitet og ansatte som tar stort ansvar og styrer mye av arbeidshverdagen sin selv, legger han til.
– Vi frykter at dommen gjør det vanskeligere å bruke denne typen stillinger, og at det kan skape både usikkerhet og økte kostnader for bedriftene.
For enkelte bedrifter kan det bety mer administrasjon og økte lønnskostnader, ifølge Rytman.
– Og i verste fall krav om etterbetaling av overtid.
Arbeidsrettsrådgiver, Hans Gjermund Gauslaa i HR-selskapet Simployer nevner også dette som en konsekvens i en pressemelding.
De skriver at ansatte som i realiteten ikke har en særlig uavhengig stilling kan ha rett på etterbetaling av overtid.
Slike krav kan fremmes tre år tilbake i tid.
Setter ikke en stopper
SMB Norge og NHO har fått mange henvendelser fra medlemsbedrifter som lurer på hva dommen betyr for dem.
– Spørsmålene handler i hovedsak om hvor grensen for en særlig uavhengig stilling går, hvordan kundekrav og frister påvirker vurderingen.
Det sier Alexander Cascio, avdelingsdirektør juridisk i NHO.
Bedriftene er også usikre på om de har gjort riktige vurderinger, sier Rytman i SMB Norge.
– Samtidig er det viktig å understreke at dommen ikke setter en stopper for særlig uavhengige stillinger, legger Rytman til.
Selv om Høyesterett konkluderte med at prosjektlederen ikke hadde nok frihet til å bestemme over arbeidsoppgaver og arbeidstid, betyr ikke det at ansatte generelt kan avvise oppgaver, sier Cascio i NHO.
– Arbeidsgivers styringsrett gjelder fortsatt.
Rettigheter
Dommen kan også gå utover konkurransekraften til norske bedrifter.
Det skriver advokatene Ellen Nerli-Røyneberg og Preben H. Mo i advokatfirmaet Føyen i et innlegg i Dagens Næringsliv.
Det at flere ansatte nå kan ha rett til overtidsbetaling, kan øke bedriftenes lønnskostnader. Det kan gå utover konkurransekraften, ifølge Nerli-Røyneberg og Mo.
De mener dommen føyer seg inn i en rekke endringer som gir ansatte flere rettigheter, men som også øker bedriftenes kostnader.
«De senere årene har arbeidsgivere blant annet måttet forholde seg til utvidede overtidsrettigheter for deltidsansatte, et strengere arbeidstakerbegrep, begrensninger i adgangen til innleie og et styrket stillingsvern i konsernforhold», skriver advokatene.
Dette gjør det vanskeligere for bedriftene å konkurrere med selskaper i andre land, mener advokatene.
To advokater i Nito svarer i DN at dommen ikke pålegger arbeidsgivere nye krav. Den tydeliggjør hvilke regler som gjelder, og vil bidra til ryddigere arbeidsforhold.
«Det er verdt å minne om at den norske modellen, som kjennetegnes av ryddige arbeidsforhold, er et av Norges viktigste konkurransefortrinn», skriver Nitoadvokatene Hege Glimsdal og Kirsten Rydne.
