Pensjon
Ny pensjonsalder: Dagens 30-åringer må jobbe tre år lenger
Pensjonsalderen skal gradvis øke. I dag sender regjeringen pensjonsforslaget sitt på høring.
– Vi lever lenger, og de fleste av oss er friske lenger. Derfor må vi også jobbe litt lenger hvis pensjonssystemet skal holde for barna og barnebarna våre.
Det sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).
I dag sender regjeringen et forslag om at pensjonsalderen skal øke i takt med levealderen, ut på høring. Forslaget er en oppfølging av Stortingets pensjonsforlik fra 2024.
Regjeringen foreslår samtidig et slitertillegg til dem som ikke klarer å stå lenger i jobb, bedre alderspensjon for uføre og bedre regulering av minsteytelsene.
– I sum gjør det pensjonssystemet mer rettferdig, sier Stenseng i en pressemelding.
Slik blir systemet
I dag kan de fleste ta ut alderspensjon fra 62 år, og alle har rett til alderspensjon fra 67 år.
For to år siden ble stortingsflertallet enige om at pensjonsalderen skal heves litt etter litt. I tråd med dette, foreslår nå regjeringen å innføre en såkalt normert pensjonsalder.
Det betyr at aldersgrensen på 67 år blir fjernet. I stedet får vi en bevegelig aldersgrense som vil øke i takt med at forventet levealder øker.
Aldersgrensene vil øke rundt ett år per tiår. Det betyr at de som er født på slutten av 1990-tallet må jobbe rundt tre år lenger enn dagens pensjonister.
Slik blir systemet fordelt på fødselsår:
Født i 1966 eller før: Ingen endring. 62 og 67 år gjelder som før.
Født i 1967: Første årskull med normert, høyere pensjonsalder. De fyller 62 år i 2029. Økningen er omtrent tre måneder for første kull.
Født i 1976: Tidligste uttaksalder fra rundt 63 år, normert pensjonsalder 68 år.
Født i 1987: Tidligste uttaksalder fra rundt 64 år, normert pensjonsalder 69 år.
Født på slutten av 1990-tallet: Om lag tre år mer. Tidligste uttaksalder rundt 65 år, normert pensjonsalder rundt 70 år.
Tallene er basert på dagens prognoser om hvor lenge folk er forventet å leve, ifølge regjeringen. Øker levealderen mer eller mindre enn ventet, blir aldersgrensene endret deretter.
Retten til sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd vil øke på samme måte som pensjonsalderen.
Derfor må du jobbe lenger
Når vi lever lenger, fordeles den opptjente pensjonen på flere år. Da blir den årlige pensjonen lavere.
En høyere aldersgrenser skal føre til at flere står lenger i jobb. Ifølge regjeringen vil det bidra til å gi en bedre pensjon og sikre velferden.
– Ingen skal få en overraskelse når de nærmer seg pensjonsalderen. Jo tidligere du vet at du må jobbe litt lenger, jo bedre kan du planlegge, sier Stenseng.
Regjeringen mener at de som øker avgangsalderen i takt med normert pensjonsalder, får like høy årlig pensjon som tidligere årskull.
Etter høringen planlegger regjeringen å legge fram et lovforslag for Stortinget våren neste år. De har som mål at de nye reglene skal gjelde fra 2029.
Vil gi uføre høyere pensjon
I pensjonspakken som legges ut på høring tirsdag kommer det også en rekke andre forslag. Blant annet innføre et slitertillegg, og regulere minste pensjonsnivå etter grunnbeløpet i folketrygden. I tillegg kommer det tiltak for uføre.
De som er uføre, kan ikke jobbe lenger for å få høyere pensjon. Derfor foreslår de at den øvre aldersgrensen for uføretrygd skal øke i takt med økende levealder. De vil også at uføre skal få opptjening til alderspensjon tre år lenger enn i dag.
Dette vil gi uføre høyere pensjon, ifølge regjeringen.