Pensjon

Handel og Kontor om ny pensjon: – Vi er imot

Om regjeringen får det som de vil, skal pensjonsalderen gradvis øke. Det liker ikke LO og HK.

Pensjon er framtidig lønn.
Publisert

Saken oppsummert

  • Regjeringen vil la pensjonsalderen øke med levealderen.

  • Handel og Kontor (HK) er imot en økt aldersgrense på pensjon, mens LO er imot at de laveste aldersgrensene skal økes automatisk.

  • Fagforbundet sier at en økt aldersgrense lå til grunn for et pensjonsforlik, og at en viktig forutsetning har vært å få på plass en sliterordning for dem som ikke klarer å stå lenger i jobb. 

Nå har Ap-regjeringen sendt et forslag om at pensjonsalderen skal øke i takt med levealderen, ut på høring. 

Det betyr de som er født på slutten av 1990-tallet, må jobbe rundt tre år lenger enn dagens pensjonister. 

Forslaget er en oppfølging av Stortingets pensjonsforlik fra 2024.

Rødt og deler av fagbevegelsen har vært sterk motstander av pensjonsreformen og økt aldersgrense.

– Vi er imot at pensjonsalderen økes. De yngre kullene skal ikke være nødt til å jobbe lenger for å få en anstendig pensjon.

Det sier Christopher Beckham, leder i Handel og Kontor (HK).

Må jobbe lenger

HK vedtok på sitt landsmøte i 2024 at forbundet er imot levealdersjustering av pensjonen, altså at pensjonen fordeles ut fra hvor lenge ditt årskull er forventet å leve.

Med økt levealder, må hvert årskull jobbe lenger for å oppnå samme pensjon. Dette er en mekanisme som allerede finnes i pensjonssystemet.

– På bakgrunn av dette vedtaket er vi også imot økte aldersgrenser i pensjonssystemet, sier Beckham.

Han peker på at pensjonssystemet skal evalueres hvert tiende år. Neste gang vil være en anledning til å revurdere levealdersjusteringen.

Slik blir det nye systemet:

I dag kan de fleste ta ut alderspensjon fra 62 år, og alle har rett til alderspensjon fra 67 år.

For to år siden ble stortingsflertallet enige om at pensjonsalderen skal heves litt etter litt. I tråd med dette, foreslår nå regjeringen å innføre en såkalt normert pensjonsalder.

Det betyr at aldersgrensen på 67 år blir fjernet. I stedet får vi en bevegelig aldersgrense som vil øke i takt med at forventet levealder øker. 

Aldersgrensene vil øke rundt ett år per tiår. Det betyr at de som er født på slutten av 1990-tallet må jobbe rundt tre år lenger enn dagens pensjonister.

Slik blir systemet fordelt på fødselsår:

  • Født i 1966 eller før: Ingen endring. 62 og 67 år gjelder som før.

  • Født i 1967: Første årskull med normert, høyere pensjonsalder. De fyller 62 år i 2029. Økningen er omtrent tre måneder for første kull.

  • Født i 1976: Tidligste uttaksalder fra rundt 63 år, normert pensjonsalder 68 år.

  • Født i 1987: Tidligste uttaksalder fra rundt 64 år, normert pensjonsalder 69 år.

  • Født på slutten av 1990-tallet: Om lag tre år mer. Tidligste uttaksalder rundt 65 år, normert pensjonsalder rundt 70 år.

Tallene er basert på dagens prognoser om hvor lenge folk er forventet å leve, ifølge regjeringen. Øker levealderen mer eller mindre enn ventet, blir aldersgrensene endret deretter.

I tillegg til ny aldersgrense, legger også regjeringen fram forslag om et slitertillegg til dem som ikke klarer å stå lenger i jobb, styrking av pensjonen til uføre, og at minste pensjonsnivå reguleres etter grunnbeløpet i folketrygden. 

 – I sum gjør det pensjonssystemet mer rettferdig, har arbeidsminister Kjersti Stenseng tidligere sagt.

LO: – Ikke aktuelt

– Vi har gjort det helt klart at det ikke aktuelt å akseptere at de laveste aldersgrensene skal økes automatisk, sier LO-nestleder Henriette Jevnaker til FriFagbevegelse.

Hun viser også til at det skal gjennomføres en helhetlig evaluering av hele pensjonssystemet etter ti år. Som er et gjennomslag LO fikk i pensjonsforliket.

– Da må en videre økning i aldersgrensene sees på på nytt, sier Jevnaker.

I utgangspunktet er det ikke LOs politikk å heve pensjonsalderen.

– Vi ser at pensjonsnivåene på 62 år i framtida blir svært lave, og mange ville uansett ikke kunne gå av så tidlig med så lav pensjon, mener LO-nestlederen. 

LO hadde en klar betingelse for å gå med på å heve pensjonsalderen. Det var å få på plass slitertillegget. Nå har regjeringen sendt ut sitt forslag til det på høring.

– Vi ser på slitertillegget som en viktig seier for LO, understreker hun.

Vil ha høyere slitertillegg

Å få på plass et slitertillegg, mener også Fagforbundet er en viktig seier, ifølge Tarjei Leistad, leder for arbeidsutvalget i Fagforbundet.

– Det kan nok mange av våre medlemmer nyte godt av, sier han.

– Kompenserer slitertillegget godt nok for en økt aldersgrense? 

– Det blir spennende å se. Vi kunne tenke oss et høyere slitertillegg, men det er en god start. Det er også viktig at dette treffer de riktige gruppene godt. Vi må også se på om regelverket ikke er for rigid, sier Leistad. 

Han sier at en økning av aldersgrenser ligger til grunn for et pensjonsforlik, men at en viktig forutsetning har vært å få på plass en ordning for «sliterne».

– Det er viktig å huske at økning i aldersgrensene forutsetter en økning av levealderen. Hvis den ikke øker, øker heller ikke aldersgrensene, sier Leistad og legger til:

– Det er også en enighet om at pensjonssystemet skal evalueres hvert tiende år. Derfor tenker vi at det er litt vel tabloid å snakke om noe som skal skje for dem som i dag er 30 år.

Powered by Labrador CMS