Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal (foto)

martin@lomedia.no

For Elisabeth Sundset var det som å komme hjem da hun innledet på regionkonferansen til LO i Trøndelag fredag. Det er her hun er flasket opp. Det er her hun startet som HK-tillitsvalgt for nesten 30 år siden.

Men temaet hun snakket om, skulle hun gjerne sluppet å snakke om.

Forskjellene øker

8. mars er dagen det egentlig ikke skulle vært behov for å markere.

– Hadde vi sluppet å markere denne dagen, hadde vi både heiet og jublet over det, sier Elisabeth Sundset til FriFagbevegelse.

Hun mener vi burde ha kommet så langt at det ikke var nødvendig å markere kvinnedagen.

– Vi har kommet langt i forhold til mange andre land. Men det betyr ikke at vi må være fornøyde. Vi ser at lønnsforskjellene er der, men skjønner ikke hvorfor. Lik lønn for likt arbeid burde være en selvfølge. Men så er det likevel en del faktorer som gjør at kvinner sakker akter ut, sier Elisabeth Sundset.

Noe av årsaken til det mener Sundset skyldes det såkalte tredje skiftet.

Kvinner velger litt bort karrieremuligheter på grunn av ekstra arbeid på hjemmebane.

– Hva må til for at vi kan se bort fra markeringer 8. mars?

– Vi må ha et likestilt samfunn på alle bauger og kanter. Vi er nok dessverre langt unna det når vi hele tiden markerer likelønnsdagen på samme tid, påpeker hun.

Mens den såkalte likelønnsdagen i 2020 falt på 16. november, lå den i 2022 bare én dag senere. Her snakker vi om den dagen det er beregnet at arbeidstakere i mannsdominerte yrker har tjent like mye som arbeidstakere i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor – altså kvinner – vil tjene i løpet av et helt år.

Les også: Kvinner jobber seg i senk: De har høyere sjukefravær og blir oftere uføre enn menn

Skjer ikke så mye

– Vi går litt tilbake, litt fram, litt tilbake og så litt fram. Det skjer ikke så mye, sier Sundset.

Men det er håp, mener nestlederen i HK.

Det gjøres ting både gjennom Stortinget og det settes et større søkelys på det, registrerer hun.

– Det er noe med det å snu en kultur. Menn har alltid vært en del av arbeidslivet. Kvinner kom aktivt inn i arbeidslivet på et senere tidspunkt. Vi har ennå ikke snudd kulturen med at menn deltar like mye på hjemmebane, kanskje. Heller ikke i familiære sammenhenger på lik linje med kvinner. Det kunne vært forløsende, sier hun.

Fortsatt jobber omtrent halvparten av kvinnene deltid. Mens bare 27 prosent av menn gjør det samme.

Over 44 prosent av HKs medlemmer i servicesektoren jobber deltid. 46 prosent av dem sier at de ikke har valgt det selv. 4 av 5 av dem er kvinner.

– Deltidsarbeid fører til lavere inntekt, dårligere pensjon og en stor usikkerhet i hverdagen, sier Elisabeth Sundset.

Lys i tunnelen?

Men hun ser et lys i tunnelen.

– Jeg har jo barn selv. Jeg har troen på at de løser familiesituasjonen på en helt annen måte enn jeg gjorde. Så jeg har troen. Jeg ser at det ligger et håp der. Men det er likevel viktig at det settes på agendaen på hjemmebane, at man lærer hverandre at man skal ha like muligheter og samme utgangspunkt. At man jobber felles om det målet, mener Elisabeth Sundset.

Samtidig er hun klar på at om 2030-målet om likestilling skal nås, kreves det prioriteringer og endringer politisk, økonomisk og sosialt.

– Kvinner må få vite at de har like rettigheter og muligheter når de går inn i arbeidslivet, og kreve at menn tar like stort ansvar for det tredje skiftet. Og kvinner må få vite at kampen for likelønn og utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en prioritert oppgave, sa Elisabeth Sundset til regionkonferansen i Trøndelag.

– Og kvinner må få vite at de har samme muligheter til maktposisjoner som menn, og at representasjon i politikk og næringsliv skal fordeles likt, la hun til.

Elisabeth Sundset mener det først og fremst er regjeringen, Stortinget og partenes ansvar. Og alles ansvar.

– Det er deg og meg. Kvinner, menn og hen.

MELD DEG PÅ HK-NYTTS NYHETSBREV

Blir en festdag

AUF-leder Astrid Hoem gleder seg til 8. mars blir en annerledes dag. Men det er en god stund til det, dessverre.

– Jeg håper det en dag kan bli en festdag, når vi har fått gjennom alt og likestillingen er helt reell. Da kan vi markere det som en festdag, sier Astrid Hoem til FriFagbevegelse.

Hun holdt også en tale og deltok i en panelsamtale under regionkonferansen til LO i Trøndelag.

– Men man burde ha kommet langt lengre enn vi er i dag. Spesielt på verdensbasis hvor likestillingen går tilbake. Vi vet at i krig og konflikt går det aller hardest ut over kvinner. Vi ser det i Palestina. Kvinner og barn er i stort flertall blant de drepte. Kvinner som ikke få helsehjelp når de skal føde. Jeg er uroet over at likestillingen går i feil retning, sier AUF-lederen.

I tillegg er det blitt en kjempedebatt hjemme i Norge om likestillingen faktisk har gått for langt. Og at det har gått ut over gutta.

– Vi er tydelige på at likestillingen skal være bra for alle, poengterer hun.

AUF-leder Astrid Hoem håper hun en dag får oppleve 8. mars som en festdag.

Martin Guttormsen Slørdal