Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Bonuser er skjevt fordelt mellom norske arbeidstakere. De med høyest lønn stikker av med stadig mer av bonusutbetalingene. Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Bonus er skjevt fordelt, og det har over mange år blitt enda mer til de som har høy lønn fra før, sier Knut Snellingen Bye, seniorrådgiver i SSB.

Det gjør at lønnsforskjellene øker.

Mer til de med høyest lønn

SSB har sett på hvordan bonuser er fordelt i perioden fra 1997 til og med 2024.

I 1997 fikk de ti prosentene med høyest lønn drøyt halvparten av all bonusen som ble utbetalt.

I 2024 gikk nesten tre av fire bonuskroner til de ti prosent best betalte jobbene.

De høyest lønnede mottar altså stadig mer av bonusutbetalingene.

Den rikeste prosenten

Men også innad i den gruppen som fikk bonus, har forskjellene økt, finner SSB.

De som befinner seg helt i toppen av lønnsstatistikken, stikker av med mest.

Den ene prosenten med aller høyest lønn, mottok nesten 40 prosent av bonusene i fjor.

Til sammenligning mottok den høyest lønte prosenten 17 prosent av alle bonuskroner i 1997.

– Veldig mye av bonusene er samlet på de som er helt i toppen med høyest lønninger. De har tatt mer og mer av bonusene over tid, noe som har bidratt til at ulikheten er blitt større i den gruppa, forklarer Bye. 

LO: – Uholdbart

Det er stor forskjell i gjennomsnittlig månedslønn mellom de som mottar bonus og de som ikke mottar en bonus, påpeker SSB. Og forskjellen har økt.

Bonusene førte til at det ble større ulikhet i lønn mellom 1997 og 2015, slår SSB fast.

De som mottar bonus har ikke bare høyere lønn. De har også hatt høyere lønnsvekst enn de som ikke får bonuslønn.

Slik har bonusutviklingen bidratt til at det er blitt større forskjeller mellom jobbene med lavere og høyere lønninger.

Tallene fra SSB får LO til å reagere.

«At bonusene alene har bidratt så mye til lønnsforskjellene i Norge, viser med all tydelighet at dette er uholdbart at arbeidsgivere i privat sektor deler ut mer i bonuser enn det som er avtalt sentralt mellom LO og NHO», skriver Henriette Jevnaker, første nestleder i LO, i en e-post til LO-Aktuelt.

Hun krever at de som tjener mest, må vise moderasjon.

Mener bonus skaper uro

Etter lønnsoppgjøret i 2023 krevde LO-ledelsen stans i «bonusbonanzaen».

Året før hadde direktørene i olje- og gassnæringa fått en gjennomsnittlig bonus på mer enn én million kroner, nesten en dobling fra året før.

Tidligere i år ga LO og NHO ut en felles rapport hvor de presiserer at det er viktig at «ledere, funksjonærer og høyere utdanningsgrupper får en lønnsutvikling som ligner bedriftenes øvrige arbeidstakere». 

Henriette Jevnaker påpeker at økt bruk av bonuser og høye lederlønninger skaper uro i lønnsdannelsen.

Når noen få stikker av fra fellesskapet, blir det vanskeligere å holde laget samlet.

«Vi er kritiske til at økt lønnsomhet i næringslivet i stadig større grad kanaliseres til bonuser og lederlønninger, framfor å komme alle ansatte til gode gjennom kollektive lønnsforhandlinger», skriver hun.

Les også: Utbetaling av bonuser øker. Se hvem som får mest

Bonusene har blitt større

Nivået på bonusene, altså hvor mye penger som er utbetalt, har stort sett økt sammenhengende i perioden SSB har undersøkt.

Unntakene er periodene etter kriser i økonomien, som finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet på midten av 2010-tallet.

– Ellers har gjennomsnittsbonusen stort sett økt, og den har i perioder økt mer enn annen lønn, sier Bye i SSB.

Ikke alle som mottar bonus, får ekstrabetalingen hvert år. Noen får utbetalt bonus kun sporadisk. Mens noen mottar ekstra utbetaling i år etter år, forteller Bye.

– I snitt ser vi at det er både høyere månedslønn og bonus hos de som har bonus flere år løpende. Det er en gruppe av gjengangere med høyere bonuser. Det er ikke helt tilfeldig hvem som får år etter år. 

Les også: Mener bonusordningen forsterker lønnsforskjellene i Sparebank1