Sølvi turte ikke gå på talerstolen. Det gjør hun nå

Lene Svenning (tekst)

lene@lomedia.no

Jonas Sandboe (foto)

Usikkerheten har aldri helt sluppet tak i Sølvi Bjørnerås. I starten var det skummelt, bare det å presentere seg på kurs.

Og det var først på hennes tredje landsmøte i Handel og Kontor (HK), i fjor, at Bjørnerås torde å gå opp på talerstolen.

Hun forstår det ikke helt.

– Jeg har holdt taler i konfirmasjoner, bryllup og begravelser, det har jeg aldri hatt noen problemer med.

Men Bjørnerås opplevde det annerledes i fagforeningssammenheng.

– Jeg tror alltid at det er noen som vet bedre enn meg. At jeg ikke klarer å svare på spørsmål.

Det sier Bjørnerås på tross av at hun har tatt all tillitsvalgt-skolering både HK og LO kan tilby.

Sorg og ansvar

Det skorter på applausen når Sølvi Bjørnerås blir valgt til ny regionleder i HK Midt-Norge denne onsdags morgenen i slutten av august.

Det ekstraordinære årsmøtet i regionens representantskap foregår nemlig på Teams, og den siste timen har Bjørnerås, iført en rød bluse, sittet foran PC-skjermen på HK Trøndelags kontor i Trondheim.

Nå logger hun av og puster ut. Bjørnerås er glad for tilliten, men dette var absolutt ikke sånn det skulle ha vært.

Årsmøtet har hatt et minutts stillhet for Arnstein Kolstad.

Han ble valgt til regionleder på det ordinære årsmøtet i april. Samme kveld ble Kolstad akutt syk. En måned senere døde han.

– Det var et sjokk. Jeg kjenner på både sorg og ansvar, sier Bjørnerås, som fram til i dag var nestleder i regionen.

Gratispassasjer

«Det tør du ikke». Det har Sølvi Bjørnerås’ indre stemme fortalt henne i mange år.

Hun har alltid vært sjenert og stillfaren, forteller hun, en sånn som gjemte seg i skjørtene til mora, slett ikke av den sorten som roper høyest.

Men selv om Bjørnerås har vært både beskjeden og usikker, har hun alltid sagt ifra om noe er urettferdig.

Det gjorde hun også for om lag 15 år siden.

Hun jobbet på Cubus på hjemplassen Rissa på Fosenhalvøya og søkte jobben som butikksjef, da den gamle skulle slutte.

Da hun fikk høre på bygda at en annen var ansatt, ga hun beskjed. Bjørnerås sa opp. Og begynte på den nyåpna Europris-butikken i Rissa – eller «Ressa», som lokalbefolkninga sier.

Nå skulle det bli andre boller. Hun organiserte seg og gikk i spissen for å få tariffavtale.

Den tillitsvalgte på Cubus hadde spurt om hun ville organisere seg, men Bjørnerås tenkte at hun klarte seg uten. Hun fikk jo den samme lønna og godene som de fagorganiserte.

– Var du gratispassasjer?

– Ja.

Skummelt

Vi sitter på ferja mellom Flakk og Rørvik, på vei fra Trondheim til Rissa. Den halvtimes lange overfarten gir henne en mulighet til å sjekke mobilen.

Mange gratulasjoner har allerede tikket inn.

Bjørnerås ble tillitsvalgt på Europris, det var tross alt hun som hadde tatt initiativ til fagorganiseringen.

Siden har det ballet på seg med ulike verv i HK. Og fremdeles er hun tillitsvalgt på jobben.

Selvtilliten har blitt bedre med årene.

Hva det skyldes?

– Det er mest fagforeninga, egentlig. Og jobben. Jeg vet at jeg er flink i jobben min.

Det smalt

En høstdag for sju år siden var Bjørnerås i ferd med å lage en Halloween-utstilling på Europris da hun skled på en hylleknekt som lå på gulvet. Hamstringen, musklene på baksiden av låret, ble revet tvert av.

– Jeg hørte lyden, det smalt.

Bjørnerås ble liggende og bite i seg smerten, det var jo kunder i butikken.

I et helt år var hun sykmeldt. Det endte med en uføregrad på 30 prosent.

– Jeg kjenner det, ja. Det hender at jeg halter. Men en 70 prosent stilling fungerer, så lenge jeg bruker gode sko.

Odel

BARNDOMSHJEMMET: På småbruket i bygda Hermstad i Stadsbygd i Indre Fosen kommune vokste Sølvi Bjørnerås opp med foreldrene og tre yngre brødre.

Privat

Sølvi Bjørnerås har vokst opp på et småbruk i Stadsbygd i samme kommune som Rissa.

Familien hadde kalver, okser, griser og høner.

Bjørnerås husker godt hvordan det var da dyrene ble slaktet på gården.

Hun nektet å spise kjøttet – det var bedre å kjøpe det på butikken.

– Jeg visste jo hvem det var!

Som eldst av fire søsken lærte hun tidlig å ta ansvar. Men selv om hun hadde odelsretten, var det aldri aktuelt for henne å ta over småbruket.

– Jeg var aldri den mest aktive i fjøset.

Dermed tok den eldste av de tre brødrene hennes over.

Mammadrøm

16 år gammel flyttet Bjørnerås til byen. For en Rissaværing betyr det Trondheim.

Foran henne lå tre år på handelsskolen, Nidareid, og en tilværelse på hybel.

Planen var å få jobb i bank. Og å få barn.

Bare to måneder etter avsluttende eksamen, ble Robin født.

Privat

– Det gikk litt fortere enn vi hadde tenkt. Det ble ei rolig russefeiring. Men jeg hadde vært klar for morsrollen lenge. Den store drømmen var å bli mamma.

Det ble ikke bank-jobb på Bjørnerås, hun var mer interessert i folk enn i tall.

Ei stund jobba hun på ærverdige Erichsens konditori i Trondheim, det var stas.

Og etter at hun flyttet tilbake til Rissa, fortsatte hun å søke seg til service-yrket – i klesbutikk, Rema, Rimi, som vareplasserer for Stabburet, Lilleborg og Sætre rundt om i dagligvarebutikker, før hun begynte i Cubus.

Bjørnerås og faren til Robin gikk fra hverandre etter noen år.

Bjørnerås fant seg en ny mann, og de to fikk to døtre.

Nå er de tre barna voksne, og Bjørnerås er bestemor til tre jenter på 11, 6 og 3 år.

STOLT MAMMA: Sølvi Bjørnerås har tre voksne barn - og tre barnebarn.

privat

Krevende år

Det er fire år siden mora hennes døde. To år etter gikk faren hennes bort.

– Det har vært veldig mye sorg.

Årene før foreldrene gikk bort var svært krevende for dem og resten av familien.

Faren fikk en demens-diagnose som innebar store endringer i personligheten hans.

Samlivet med ham ble så vanskelig at foreldrene ble separert. Og så fikk mora kreft.

– Det gikk fort.

Vi passerer Rissa kirke. Bjørnerås peker mot kirkegården.

– Mamma og pappa ligger der.

DÅP: Mor og far Bjørnerås med sin førstefødte Sølvi. Året er 1969.

Privat

Nytt liv

Vi kjører opp den bratte bakken til huset hun og samboeren bor i.

Det er sju år siden hun møtte Tommy gjennom en datingtjeneste på nett.

Da hadde Bjørnerås vært alene i ti år og bodde med barna i «gammelhuset» på småbruket hun vokste opp på.

– Det var da jeg hadde skadet beinet. Jeg lå på sofaen og «sveipet» mannfolk.

Hun ler.

– Jeg var litt redd mannfolk. Men så dukket Tommy opp.

Den digitale praten gikk lett, men da hun skjønte at Tommy var 13 år yngre, sa hun stopp – «nei, da kain vi itj møtes læll».

KJÆRLIGHET: Samboerparet fant hverandre på internett for sju år siden.

Privat

Men så lett ga han seg ikke. Tommy kjørte 67 mil fra Bø i Telemark til Trondheim for å ta en kaffe.

– Da var det gjort.

Hage-basill

Et halvt år senere solgte Tommy alt han eide og kom flyttende til Rissa.

Sammen har de kjøpt både hytte og huset med utsikt over Trondheimsfjorden.

Her har hun plass og tid til hobbyene sine: maling på glass, porselen og lerret og hagearbeid.

Ute bugner det av grønnsaker – røde og gule beter, gulrøtter, grønnkål og gresskar, gul løk og hvitløk, samt en jordbæråker foran terrassen.

I drivhuset står tomat- og agurkplantene tett i tett. Og i hagen henger eplene på trærne, og buskene har fortsatt bær å by på.

HAGE-ENTUSIAST: Gulrøtter og grønnkål er bare to av mange ulike grønnsaker Sølvi Bjørnerås dyrker i egen hage.

Jonas Sandboe

– Jeg har alltid likt blomster, men nå er jeg bitt av hage-basillen.

Den aller gjeveste blomsten, er blodbeger, synes hun.

Slyngplanten med de mørkerøde blomstene henger mange steder rundt om huset. De har hun dyrket fram fra frø fra moras hage.

Nye tider

Kanskje skulle hun satset på kreativiteten da hun valgte yrke?

– Jeg tenkte i mange år på hva jeg skulle bli, men det har aldri fristet å ta mer utdanning – før nå.

Bjørnerås er i ferd med å ta sitt andre kurs i ledelse ved Høgskulen på Vestlandet gjennom et HK-støttet studieprogram.

Engasjementet i HK har gitt henne muligheter til å få litt luft under vingene. Men nå er det alvor.

Hun trøster seg med at Arnstein Kolstad ville ha støttet henne, slik han gjorde da hun ble nestleder i regionen i april.

– «Dette klarer du fint ja, Sølvi!» Jeg synes jeg hører ham.

HAGE-ENTUSIAST: Sølvi Bjørnerås legger ned mange timer i hagen med utsikt over Trondheimsfjorden.

Jonas Sandboe