Kristian Fauske Blindheim

kristian.fauske.blindheim@ntb.no

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

– Lønnsulikheten stiger igjen, etter flere år med lite endring, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ferske lønnstall fra SSB viser at jobbene med høyest lønn hadde den største lønnsveksten fra november 2024 til 2025.

Dermed drar de med høyest lønn fra folk flest.

Tallene får LO til å reagere.

– Vi må avvente med å konkludere til TBUs tall er klare, men utviklingen SSB beskriver liker vi svært dårlig. At de som tjener aller mest også får høyere lønnsvekst, fører oss i feil retning, sier LO-nestleder Are Tomasgard.  

13. februar kommer Teknisk beregningsutvalg (TBU) med sin foreløpige rapport, som legger grunnlaget for lønnsoppgjøret.

Høyest lønnsvekst i toppen

Tallene fra SSB viser at jobbene med lavest lønn hadde den svakeste lønnsveksten fra november 2024 til november 2025.

For de 10 prosent høyeste lønnede jobbene økte månedslønnen med 5,1 prosent, mens for de 10 prosent laveste lønnede jobbene økte månedslønnen i snitt 4,1 prosent.

Økte bonuser er en viktig grunn til at de med høyest lønn drar ifra.

I snitt økte bonusene med 11,7 prosent i fjor. Mye av dette gikk til dem som har høyest lønn fra før, skriver SSB.

De ti prosent best betalte mottok nesten tre firedeler av all bonus som ble utbetalt i 2025.

– De 10 prosent høyest lønnede økte sin del av bonusene og hadde høyest lønnsvekst i 2025. Dermed dro de høytlønnede ytterligere fra resten av jobbene, og lønnsforskjellene ble større, sier Tonje Køber i SSB.

Les også: De som tjener mest, får stadig mer bonus

– En rød klut

Store bonuser til de høyest lønnede har lenge vært en frustrasjon i LO.

– Det at enkeltgrupper har en lønnsvekst langt over det som avtales i lønnsoppgjøret, undergraver arbeidet med å sikre rettferdig fordeling av lønnsveksten mellom alle arbeidstakere. Det er dypt usolidarisk at de som tjener minst, ikke skal få sin rettferdige del av kaka, slik disse tallene viser, sier Tomasgard.

I fjor ga LO og NHO ut en felles rapport hvor de er enige om at det er viktig at «ledere, funksjonærer og høyere utdanningsgrupper får en lønnsutvikling som ligner bedriftenes øvrige arbeidstakere». 

SSBs tall tyder på at det ikke har skjedd.

Nylig varslet leder i Norsk Industri, Harald Solberg, at lønnsveksten må kraftig ned fra nivået den har ligget på de siste to årene.

– Jeg vil ikke komme med noen tall, men for å ivareta usikkerheten på industrisiden, så er det viktig at vi har kontroll på lønnsveksten i bedriftene, uttalte han til Magasinet for fagorganiserte.

Til tross for at arbeidsgiverne argumenterer med at de står overfor store omstillinger, usikkerhet og investeringer, og derfor ikke har råd til høyere lønnsvekst, velger mange bedrifter å betale ut store bonuser til ledere og de med høyest lønn, påpeker Tomasgard.

– Dette er en rød klut for våre medlemmer i forkant av årets lønnsoppgjør, sier han.  

– Store avvik undergraver modellen

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, sier til LO-Aktuelt at Tomasgard selv må velge de ordene han mener er dekkende.

– Men jeg er ikke overasket over at LO ønsker å reagere hvis de opplever at deres medlemmer får en mindre andel av lønnsutvklingen.

I lønnsoppgjøret til våren kommer Fellesforbundet og Norsk Industri til å forhandle først. Hva de blir enige om, vil danne en mal for forhandlingene som kommer etter.

Det er dette som kalles frontfaget.

NHO er opptatt av at rammen i frontfaget skal være retningsgivende for alle, understreker sjeføkonomen.

– Normen skal gjelde for alle. For arbeidere. For funksjonærer. Og i alle bransjer. Hvis det er store og systematiske avvik, så undergraves modellen, sier Dørum.

Det vil NHO også formidle til sine medlemsbedrifter, sier sjeføkonomen.

Det betyr ikke at alle skal ha akkurat samme lønnsvekst, understreker han. Lokale lønnstillegg skal tilpasses situasjonen i den enkelte bedrift.

– SSB-tallene viser at tre av fire bonuskroner går til de ti prosent høyest lønnede. Er det ønskelig?

– Det som er ønskelig, er at normen respekteres og etterleves av alle grupper. Der bedriftene har bonussystemer, må de være utformet på en slik måte at det ivaretar bedriftens behov.

Også Dørum understreker at SSB-tallene som kom torsdag, ikke er den endelige fasiten for lønnsutviklingen i fjor.

Fasit kommer først når Teknisk beregningsutvalg legger fram sine beregninger neste uke.

Vil kreve tillegg til lavtlønte

Etter at TBU har lagt fram sine tall, skal LOs representantskap vedta lønnskravene i årets lønnsoppgjør. Det skjer 17. februar.

Fellesforbundets leder, Christian Justnes, har allerede varslet at det viktigste kravet blir reallønnsvekst. Et ekstra tillegg til lavtlønte står også høyt på kravlista.

SSBs tall viser at lønningene i snitt steg mer enn prisveksten i 2025. Likevel økte reallønna mindre i fjor enn året før, fordi lønnsveksten var svakere.

Større lønnsforskjell mellom kvinner og menn

Fra november 2024 til 2025 økte gjennomsnittlig månedslønn med 4,5 prosent, eller 2700 kroner.

Gjennomsnittlig månedslønn i november 2025 var på 62.070 kroner.

Menn hadde en lønnsvekst på 4,7 prosent mellom november 2024 og 2025, mens månedslønnen til kvinner vokste med 4,4 prosent i samme periode. Lønnsgapet mellom menn og kvinner har derfor også økt.

I snitt tjener kvinner nå 87,9 prosent av menns lønn.

Les også: Dette er lønna i over 360 yrker