Cecilie Heyn, styremedlem i Vestfold Handel og Kontor

Det avhenger nok fort av temaet som diskuteres. Gutta føler seg litt glemt i likestillingsdebatten, og det skal vi ta på alvor. Samtidig opplever veldig mange kvinner fremdeles mye urettferdighet i samfunnet. Spesielt i arbeidslivet. For vi har fremdeles et HMS-regelverk tilpasset mannsdominerte yrker.

• Vi har et regelverk for yrkesskader som ikke tar hensyn til kvinnehelse, eller skader knyttet til kvinnedominerte yrker.

• Kvinner må fremdeles kvoteres inn for å få plass i mange styrer og arbeidsplasser.

• Kvinnedominerte yrker er overrepresentert på lavlønnsstatistikkene.

• Kvinner jobber i mye større grad ufrivillig deltid enn menn.

• Kvinner er oftere de store pensjonstaperne.

Ta kvinner på alvor

Dette er bare noen få eksempler, men de er alvorlige. Kvinnekamp og feminisme i arbeidslivet er og blir et spørsmål om likestilling. Vi er definitivt på rett vei, og vi ser selvfølgelig at situasjonen for flere i kvinnedominerte yrker på mange måter er bedre enn noen gang tidligere. Men når vi i 2025 fremdeles må krangle med sjefer om skikkelige sko og gummimatter på gulvet bak kassa, da føler jeg vi har et stykke igjen å gå.

Skal vi ha et rettferdig og inkluderende arbeidsliv i Norge der sykmeldingene går ned, og trivselen og produktiviteten går opp, ja da må vi starte med å ta kvinner på alvor når de sier ifra. Vi må lytte, og sette i gang tiltak.

Vi har kanskje verdens mest likestilte arbeidsliv. Men vi er likevel ikke likestilte.

Så nei, i det norske arbeidslivet har feminismen fremdeles ikke gått for langt. Vi kan ikke se oss fornøyde før vi kan avskaffe alle kvoteringssystemer og snakke om mensen uten at noen himler med øynene. Og ikke minst at alle har de samme økonomiske og helsemessige rettighetene uavhengig av om yrket er kvinne- eller mannsdominert.

Sterkere sammen

Hver eneste dag står stolte, fantastiske kvinner opp for seg selv og sine kolleger eller familiemedlemmer. Noen som tillitsvalgte, noen på pauserommet og andre ved middagsbordet. Uavhengig av hvor høyt man prater, hjelper hver eneste stemme. Det er med på å påvirke holdninger og endre tankemønstre. Og det fører til forandring. Det er med på å endre historien, for med hver eneste lille stemme så viser vi hverandre at vi står sammen.

Vi nærmer oss 8. mars og den internasjonale kvinnedagen. Vi håper på å se mange av dere bak parolene på lørdag, slik at kvinnekamp en dag blir overflødig.

I HK vet vi at vi står sterkere samlet.

Innlegget ble først publisert i Tønsbergs Blad.