Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Mange lavtlønte har tøffe yrker og kan tenke seg å avslutte arbeidslivet før vanlig pensjonsalder, før de sliter seg ut.

Men med dagens pensjonsregler har de ofte ikke tjent opp nok pensjon til å gjøre det.

Dette vil bli mye lettere for folk, hvis regjeringen får støtte til forslaget om et slitertillegg i folketrygden.

Slitertillegget på maks 34.000 kroner i året er ment å hjelpe folk som har jobbet mange år med lav lønn, men også kvinner som i perioder har vært hjemme med barn.

Hvis regjeringen får støtte i Stortinget når de nye pensjonsforslagene behandles der, vil reglene trolig gjelde fra 2029.

Hvordan vil slitertillegget slå ut?

Nav har, på forespørsel fra FriFagbevegelse, beregnet hvor høy inntekt som kreves for å gå av ved lavest mulige pensjonsalder – både med og uten slitertillegget.

Nav understreker at dette er anslag, som er basert på det som finnes av kjent informasjon om hvordan reglene kan bli.

Beregningene viser at regjeringens forslag om slitertillegg er godt nytt for mange i målgruppa.

De vil for det første få mer å leve av som pensjonister.

Og fordi slitertillegget skal tas med når Nav beregner når den enkelte faktisk kan starte å ta ut alderspensjon, kan flere også gå av allerede som 62-åringer.

Mye lavere krav til inntekt

Mens du nå må ha hatt høy lønn for å gå av tidlig, vil inntektskravet i framtida altså bli lavere. For deg som ikke har rett til avtalefestet pensjon – AFP – blir kravet faktisk halvert. Forklaringen på det er rett og slett at slitertillegget skal tas med i pensjonsberegningen.

Eksemplene under viser hva du må ha hatt i inntekt – med og uten slitertillegg – for å gå av med pensjon tidlig.

For en person som ønsker å gå av med pensjon som 62-åring etter å ha hatt pensjonsgivende inntekt i 35 år, er kravet 402.000 kroner.

– De fleste som velger å ta ut pensjon fra første mulighet, vil sannsynlig ha tjent mer enn dette, påpeker Ole Christian Lien, som er direktør i Navs kunnskapsavdeling.

I dag, før slitertillegget er på plass, kreves det en mye høyere inntekt for å gå av som 62-åring. For eksempel:

Dette må du ha tjent hvis du har jobbet i 43 år – uten slitertillegg:

• En person født i 1967 som begynte å jobbe som 19-åring.

• Ønsker å gå av med pensjon som 62-åring i 2029.

• Har ikke rett til ekstrapensjonen AFP.

• Må ha hatt en jevn årsinntekt på 667.000 kroner i alle disse årene for å gå av som 62-åring.

Dette forteller oss at uten AFP og uten slitertillegget, er det mange som ikke har tjent nok til å gå av med pensjon så tidlig.

Eksempelet under viser hvordan kravet til inntekt reduseres kraftig når slitertillegget tas med.

Dette må du ha tjent hvis du har jobbet i 43 år – med slitertillegg:

• En person født i 1967 som begynte å jobbe som 19-åring.

• Vil gå av med pensjon som 62-åring i 2029.

• Kvalifiserer til fullt slitertillegg – cirka 34.000 kroner i året.

• Har ikke rett til ekstrapensjonen AFP.

• Må ha hatt en jevn årsinntekt på 336.000 kroner i alle disse årene.

Se enda flere eksempler i tabellen lenger ned i saken.

Aktuelt: Pensjonsalderen kan øke gradvis fra 2029

AFP blir litt mindre viktig

– Medregning av slitertillegg har særlig stor betydning for personer uten rett til AFP, fastslår Ole Christian Lien i Navs kunnskapsavdeling.

Med dagens pensjonsregler er det i svært stor grad retten til AFP som avgjør om du kan gå av tidlig med pensjon.

Blir slitertillegget innført, vil AFP ha langt mindre betydning for avgangsalderen.

Men forskjellen på pensjonsutbetalingene mellom dem med og uten AFP vil vedvare. Avtalefestet pensjon gir mange over én million kroner som pensjonister.