Pensjonssparing
De fleste ansatte i varehandelen veit ikke hvor mye arbeidsgiver sparer i pensjon
Et nytt Agenda-notat viser at ansatte i varehandelen har lite kunnskap om pensjonsordningene på jobben.
KJØNNSGAP: Kvinner kommer dårligere ut enn menn på mange statistikker i varehandelen. Illustrasjonsfoto.
Brian Cliff Olguin
Saken oppsummert
herman@lomedia.no
Varehandelen er en bransje med svært mange unge og kraftig gjennomtrekk av ansatte. Likevel utføres størsteparten av jobben av folk over 30 år, hvis man ser på antall timer.
Og hva kjennetegner de som jobber i varehandelen – og spesielt de som blir lenge i yrket?
Lav lønn, mye deltid, dårlige pensjonsordninger og lite kunnskap om egen pensjon, svarer Agenda i et nytt notat om forhold i varehandelen.
– De ansatte i varehandelen kommer systematisk dårligere ut og får de dårligste pensjonsordningene, sier rådgiver i Agenda, Trine Østereng til HK-Nytt.
Målet med notatet var å sammenstille en del kunnskap om forholda i varehandelen, både for å gjøre det enklere å forstå og for gi et grunnlag for videre debatt om temaet. Notatet er lagd på bestilling fra Handel og Kontor (HK).
LES OGSÅ: Ida Charlotte må jobbe til hun er over 72
Veit ikke
Agenda har spurt HK-medlemmene om hvor mye de veit om pensjonsordninga på jobb. De fikk over 8.000 svar.
Veldig mange kjenner ikke sine egne pensjonsrettigheter, viser undersøkelsen. Dette er svært oppsiktsvekkende, mener Trine Østereng.
– Pensjonsordninga på jobb har mye å si. Det får store utslag i pensjonen og er en driver for ulikhet, sier hun.
Dette viser undersøkelsen
• Over halvparten veit ikke hvor mye arbeidsgiver sparer i tjenestepensjon. Arbeidsgiver er pålagt å spare minst to prosent i obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
• Litt under en tredel veit ikke om de har rett på AFP. Alle medlemmene som blei spurt har tariffavtale med HK og Virke/NHO, og har faktisk rett på AFP gjennom tariffavtalen.
• Nesten 60 prosent veit ikke om bedriften har gruppelivsforsikring. Gruppelivsforsikring er en livsforsikring som mange bedrifter betaler for.
• Tre av fire veit ikke om bedriften har etterlattepensjoner.
LES OGSÅ: Fellesforbundet med klart nei til ny AFP-ordning
Må formidle bedre
– Det er heller ikke noe kultur for å sjekke disse tingene, og det er få verktøy tilgjengelig for å sjekke hvor mye du faktisk vil få utbetalt, sier Østereng.
Østereng og Agenda mener skolen, myndighetene og partene i arbeidslivet har et ansvar for å bli bedre på å formilde kunnskap om pensjon.
– Jeg tror det vil bli mye uro når folk faktisk skjønner hvor lite de kommer til å få, sier Agenda-rådgiveren.
I notatet understreker hun at etter pensjonsreformen i 2011 blei mye mer ansvar for å sikre en god pensjon lagt over på arbeidstakeren selv.
– Fra før av var man vant med at man blir pensjonist og får 66 prosent av lønna i pensjon. Så endra det seg. Det har ennå ikke satt seg hos arbeidstakerne.
Kjønnsforskjeller
I korte trekk er dette hovedfunna i notatet, utenom undersøkelsen om pensjon:
• Ansatte i varehandelen har lavere lønninger enn snittet i Norge. Heltidsansatte kvinner tjener også mindre enn menn i varehandelen.
• De jobber også mer deltid enn i andre yrker. Kvinner jobber også mer deltid enn menn i varehandelen.
• De blir oftere uføre enn andre, viser tall fra SSB. Kvinner blir oftere uføre enn menn.
• Rundt 40 prosent jobber ofte utafor normal arbeidstid. De som jobber deltid jobber mer utenom normal arbeidstid enn andre. Kvinner jobber også mer utenfor normal arbeidstid enn menn i varehandelen.
Flere saker
Natt til onsdag kalte de fem rgrønne partiene inn til pressekonferanse i Stortinget: Det er er enighet om statsbudsjettet for neste år.
Heiko Junge / NTB
De rødgrønne er enige om budsjettforlik
AVTALE I BOKS: Grenseavtalen om hvilket forbund som skal ha retten til å organisere hvilke grossistlagre ble signert av leder i Handel og Kontor, Christopher Beckham (til venstre) og leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, mandag 1. desember.
Herman Bjørnson Hagen
Striden om hvem som «eier» lagerarbeiderne er over
TØFT BOLIGMARKED: Kristine Leistad har ikke råd til å kjøpe bolig alene. Da må hun eventuelt finne noen å kjøpe sammen med.
Martin Guttormsen Slørdal
Kristine (26) tjener 452.500 kroner, men må fortsatt bo hjemme hos mor
Ordningen med halvt skattetrekk ble innført i 1952 – fordi folk, da som nå, har høyere utgifter i desember i forbindelse med julefeiringen.
Ole Palmstrøm
Dette må du vite om «halv skatt» før jul
Nå får ansatte og deres tillitsvalgte økt innflytelse på omstilling i bedriftene som handler om å tilpasse seg klimaendringene.
Håkon Mosvold Larsen / Terje Pedersen / NTB
LO og NHO er enige om en ny hovedavtale
Finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi (Frp).
Leif Martin Kirknes

