Fortalt til og
fotografert av:

Brian Cliff Olguin

brian@lomedia.no

Da jeg fikk komme hit på besøk en gang i 2012, skjønte jeg kjapt at det var dette jeg ville jobbe med. Fram til da hadde jeg stått i et års tid i Freiabutikken på Karl Johan og hjulpet turister, men jeg ble bare så fascinert av det gøyale opplegget til Freialand. Jeg tenkte at dette er perfekt for meg som både er glad i å snakke og møte folk.

Jeg sykler året rundt, og noen ganger er det ordentlig trist og jævlig ute, men her inne står det en spent gjeng som gleder seg. Det gir meg en ekstra «boost» og skikkelig lyst til å legge inn det ekstra giret.

Omvisningene varer i to timer og begynner i en mørk jungel hvor man lærer om kakaoens historie. Gjestene får bli med på reisen fra indianerne i Mexico til Spania og videre i Europa.

Etter historietimen får alle på seg frakk og hårnett og blir med opp på en mesanin hvor de står og ser utover produksjonen mens jeg forklarer hvordan det funker. Det hele avsluttes i støperiet hvor de får lov til å lage sin egen Freia melkesjokolade som de får med seg hjem.

Dette er en veldig takknemlig jobb å ha. Ingen er sure når de kommer hit og vet at de skal få gratis sjokolade. Og så er det så gøy at folk blir så positivt overrasket når de ser at det er et ordentlig historieopplegg de kommer til.

Jeg jobber fast tirsdag og torsdag. Enn så lenge har jeg permisjon på fredager takket være et fordypnings­stipend jeg har fått for å jobbe med kunsten min. Da er jeg i glasshytta, som vi glasskunstnere kaller verkstedet vårt. Siden 1997 har jeg solgt glassverk til utlandet via Utenriksdepartementet og ambassadene, og til og med til dronning Sonja!

De aller fleste kunstnere har en ekstra jobb ved siden av kunstvirksomheten. Forutsigbarheten ved faste arbeidsdager kommer godt med, særlig når man har barn.

I forbindelse med min egen kunst har jeg også måttet formidle. Men det er faktisk lettere å formidle om noe som ikke handler om meg selv.

Her har jeg også blitt inkludert i fagforeninga fra første stund, og fagforeninga er en naturlig del av arbeidsplassen. Det er en helt annen opplevelse enn fra restaurantbransjen hvor jeg hadde noen strøjobber for lenge siden. Der ble fagforeninger uglesett.

Under koronapandemien måtte Freialand stenge. Det var ordentlig strengt fordi vi driver med næringsmidler. Så vi ble tidlig permittert og etter hvert også sagt opp. Men etter 2,5 år kunne de åpne igjen, og da var jeg rask til å søke og begynne på nytt. Nå er vi 15 omvisere hvor de fleste er studenter. Jeg er en av to «voksne» som jobber på dagtid.

Men du! Visste du at fra man fyller ti år kan man feire bursdagen sin her? Så ja, barna mine har også fått oppleve det.