NTB

– Vi trenger flere i jobb og færre på trygd. Både fordi det er bra for den enkelte, men også fordi det er bra for oss som samfunn, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til NTB.

I forslaget til statsbudsjett for 2025, som kommer mandag, øker regjeringen bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 6,3 prosent, til 11,6 milliarder kroner.

– Det er veldig stor satsing, og det er veldig operativt. Her går alle pengene faktisk til å få flere i jobb, sier Brenna.

Flere tiltak

De ekstra pengene i budsjettforslaget fordeler seg slik:

* 500 millioner kroner mer til arbeidsmarkedstiltak for å få flere inn i arbeidslivet.

* 30 millioner kroner mer til et helt nytt ungdomsprogram med aktivitetsplikt og inntektssikring

* 68 millioner kroner mer til Jobbsjansen – flere innvandrerkvinner i jobb

* 17 millioner kroner mer til lavterskeltilbud for unge med sammensatte problemer.

* 75 millioner kroner mer til Nav for å styrke arbeidsrettet oppfølging på Nav-kontorene

Nytt ungdomsprogram

– Nå er det lav arbeidsledighet, og det er bra. Men det betyr også at hvis vi bruker arbeidsmarkedspolitikken aktivt, så kan vi klare å få enda flere med, sier Brenna.

Hun er spesielt glad for at regjeringen får på plass det nye ungdomsprogrammet, hvor ungdom får sikret inntekt uten samme krav til dokumentasjon som ved trygd.

– Hvis du har en midlertidig psykisk plage, som du kanskje kan bli bedre av, mener jeg det er bedre at du bruker kreftene dine på å bli frisk og komme i jobb, enn at du bruker alle kreftene dine på å dokumentere at du er syk nok til å få uføretrygd, sier Brenna.

– Kanskje kan det i seg selv bidra til bedring i helsa, fordi noe av stresset slipper taket, legger hun til.

Flere innvandrerkvinner i jobb

Arbeidsministeren trekker også fram styrkingen av tilbudet «jobbsjansen» for innvandrerkvinner.

– Det er veldig gode tall på hvor mange som kommer i jobb etter å ha vært gjennom det programmet, sier hun.

I 2023 deltok nesten 1300 innvandrerkvinner i programmet. De siste årene har over 70 prosent av deltakerne gått over i jobb eller utdanning i etterkant.

– Jeg har møtt noen av dem, og de forteller jo om et helt annet liv etterpå, hvor de plutselig opplever å bli veldig mye mer selvstendig, og veldig mye flinkere i norsk. Familien får også veldig mye bedre økonomi, fordi de har to inntekter.

– Jeg tror det er vanskelig for mange av oss å forstå hvor avsondret fra samfunnet du blir, hvis du verken kan språket eller tilhører en arbeidsplass.

Den største potten, og den største økningen, går til de generelle arbeidsmarkedstiltakene.

– Det er alt fra hjelp til å skrive CV, til kvalifiseringsløp og lønnstilskudd. Folk trenger litt ulike ting, sier Brenna.

(©NTB)

marius.helge.larsen@ntb.no