Lene Svenning

lene@lomedia.no

Katharina Dale Håkonsen (foto)

katharina@lomedia.no

Tirsdag klokka 10 startet årets lønnsoppgjør for de ansatte i varehandelen. På hver sin side av bordet sitter arbeidsgiverorganisasjonen Virke og fagforbundet Handel og Kontor (HK).

HKs viktigste krav er at lønna skal stige mer enn prisene.

– De siste årene har vært preget av dyrtid og press på økonomien. Det merker mange av våre medlemmer på kroppen, sa HK-leder Christopher Beckham da partene møttes til forhandlinger tirsdag formiddag.

I tillegg til et generelt lønnstillegg og et lavlønnstillegg stiller forbundet en rekke andre krav.

Men også arbeidsgiverne stiller krav.

Vil fjerne garantilønnsordning

Bernt G. Apeland, administrerende direktør i Virke, vil fjerne garantilønnsordningen i tariffavtalen.

Det er en ordning som sikrer en lønnsøkning fra 1. februar hvert år, dersom minstelønnssatsene havner under et visst nivå.

I 2025 ga garantilønnsordningen 3,57 kroner i timen til de mest erfarne ansatte. Det kom på det toppen av det generelle tillegget og lavlønnstillegget som ble forhandlet fram mellom partene.

Det er ikke første gang Virke har stilt krav om å fjerne garantilønnsordningen. HK har sagt plent nei.

– Hva slags forhåpninger har du om å få fjerna den?

– Vi går inn i en enhver forhandling med forhåpninger om å nå fram med våre krav, og så vet vi at totaliteten blir nok ikke det, sier Apeland i Virke til HK-Nytt.

Han legger til at han tror det vil tjene HKs medlemmer å fjerne lønnsgarantiordningen.

Lite rom for lokale forhandlinger

Apeland mener at problemet med lønnsgarantiordningen er at den gir lite rom for lokale forhandlinger, altså forhandlinger som skjer mellom arbeidsgivere og tillitsvalgte på bedriftene.

Kort sagt mener Apeland at det er lite igjen av «ramma» etter at partene har blitt enige om de sentrale tilleggene og lønnsgarantiordningen.

Den økonomiske ramma han sikter til er den som Fellesforbundet og Norsk Industri har forhandlet fram for industriarbeiderne. Den legger sterke føringer for alle andre lønnsoppgjør.

I år er ramma på 4,4 prosent.

Virke ønsker at mer av lønnsveksten avtales lokalt mellom arbeidsgivere og tillitsvalgte på bedriftene, og mindre gjennom sentrale tillegg som HK og Virke blir enige om.

Lokale forhandlinger gjør at det tas større hensyn til den enkelte bedrifts økonomi, mener Virke.

Årelang krangel

Men flere HK-tillitsvalgte mener at de ikke klarer å få resultater i lokale forhandlinger.

– Oppfordrer dere Virkes medlemmer til å gjennomføre lokale forhandlinger?

– Absolutt, men de må ha noe å forhandle om. Det er problemet med garantiordningen, at det er ikke noe å forhandle om når vi er ferdige her, sier Apeland.

HK og Virke har i flere år kranglet om hvorvidt lønnsøkningen som garantilønnsordningen gir skal regnes med i den økonomiske ramma, altså den totale lønnsveksten partene blir enige om.

HK vil holde det utenfor, mens arbeidsgiverne sier nei til det.

– Lønnsoppgjøret har bare én ramme. Den diskusjonen anser jeg som tilbakelagt, sier Apeland til HK-Nytt.

Ikke åpen for store endringer

I frontfaget ble partene enige om at arbeidsgiverne er forpliktet til å forskuttere sykepenger i fire måneder. Det er for at sykmeldte skal slippe å vente på sykepenger fra Nav etter at arbeidsgiverperioden på 16 dager er over.

Virke-direktøren vil ikke uten videre kopiere ordningen inn i tariffavtalen i varehandelen.

– Vi har en ganske god ordning i denne avtalen, sier Apeland.

I lønnsoppgjøret for fire år siden ble nemlig HK og Virke enige om at de ansatte i varehandelen skulle få full lønn under sykdom i tre måneder. Det innebærer forskuttering av sykepenger.

I tillegg må bedriftene betale feriepenger også etter 48 dagers sykefravær og foreldrepermisjon. Det får de ikke refundert fra Nav. Dessuten må bedriften betale sykepenger av lønn over 6G (780.960 kroner).

– Den ordningen vi har står seg veldig godt, så i utgangspunktet er ikke vi åpen for å gjøre noen store endringer i den.

STARTSKUDD: Virke-direktør Bernt G. Apeland og HK-leder Christopher Beckham markere startet på det viktigste lønnsoppgjørt i varehandelen.

Katharina Dale Håkonsen

Dyrtid også for arbeidsgiverne

Da partene satte seg til forhandlingsbordet, formidlet Virkes administrerende direktør Bernt G. Apeland bekymring for bedriftenes økonomi.

– Dyrtiden treffer også arbeidsgiverne.

Han pekte på at vedvarende inflasjon og muligheter for at renta settes videre opp også gir bedriftene et krevende kostnadsnivå, og at mange virksomheter har små marginer.

Apeland trakk spesielt fram byggevarebransjen som utsatt. Lønnsveksten må ikke være høyere enn det de mest utsatte bedriftene tåler, framholdt han.

Lønnsoppgjøret i varehandelen bør være i tråd med frontfaget, sa Virke-direktøren, altså det samme som arbeidstakerne i industrien får.

Det samme tar HK utgangspunkt i. Men der stopper muligens enigheten.