Tett på dyra og bøndene
Stian Espedal hjelper bønder og dyr slik at nordmenn skal få skikkelig bra kjøtt på tallerkenen.
For ni år siden forlot Stian Espedal slaktehallene i Stavanger til fordel for gårdene og de grønne slettene på Jæren.
Som slakter var han spesielt glad i den nære kontakten med maten, men så oppdaget han at han kunne komme tettere på produksjonen.
Fra bilen sin skuer han utover det frodige Jæren-landskapet og de hvite ulldottene som spretter opp av det grønne. Stian Espedal nærmer seg gården til den unge sauebonden som søker råd hos tilførselsmedarbeideren i Nortura. Det er Norges største matproduksjonsselskap og er eid av 17.000 bønder. De produserer egg og kjøtt.
Før 2014 tilbrakte Espedal mesteparten av arbeidstida si inne i slaktehallene til det som da het Gilde Vest, i dag Nortura. Han var spesielt glad i den nære kontakten med maten, men så oppdaget slakteren at han kunne komme tettere på produksjonen ute hos bøndene og dyrene. Espedal trivdes umiddelbart i den nye jobben.
Bøndene skal få best mulig forutsetninger for god matproduksjon. Espedal gir råd om sauedrift og spesielt fôring. Det er mye å passe på. Sauer og geiter kan slite med parasitter som innvollsorm. Gode rutiner må være på plass.
– Når sauene går innendørs, er det viktig at fôrbrett og matstasjoner plasseres riktig i rommet. Bøndene må unngå at fôr kommer i kontakt med avføring hvor parasitter kan finnes, og derfor bør fôrbrettene være høyt nok over gulvet, forteller han.
Rasen pelssau er populær fordi bonden også kan få gode priser for skinnene som holder høyere kvalitet enn skinn fra den vanlige hvite sauen, NKS (norsk kvit sau).
Han kan se om dyrene har det godt blant annet ved å se nærmere på øynene deres.
Så skritter han opp det ene rommet hos den unge sauebonden Eirik Haraldseid Bleie som har tatt over driften etter sin far.
Der ønsker han å huse sauer over vinteren. Det er viktig at hver sau får minst 0,9 kvadratmeter.
– Jeg blir glad av å se hvor stor pris unge bønder setter på hjelp i etableringsfasen. De har kanskje arvet en gård, og det kan være mye å sette seg inn i, sier Espedal.
Espedal har også kunnskap og innsikt i andre apsekter av gårdsdrifta som folk flest ikke tenker over når de inntar pinnekjøttet sitt.
Han forteller at type gjødsling kan påvirke opptaket av enkelte mineraler.
– Gjødsler bøndene med hønseskitt, kan sauene få i seg for mye kalk. Hønene får nemlig ekstra kalk i fôret for å legge ekstra sterke egg.
Da bør sauene ha tilgang til slikkesteiner, sier han og peker på en rød stein som sauene har samlet seg rundt.
Slikkesteiner har mange av de nødvendige saltene, mineralene, metaller og stoffer som sauene trenger.
Espedal og kollegene hans i Nortura er i tett dialog med Mattilsynet.
– Det er heldigvis få bønder som ikke steller godt med dyrene sine, men i de tilfellene kan de bli pålagt rådgivning av Mattilsynet. Da kommer vi inn med årsplaner og strenge rutiner som bøndene må følge, forteller han.
– Noen ganger skyldes dårlig stell og kunnskapsmangel, men en sjelden gang er det feil holdninger til dyrehold, sier han oppgitt.
Men det som er mest trist for Espedal å se, er mennesker i personlige kriser som ikke har klart å ta vare på dyrene sine.
– De har kanskje mistet en nær dem og så mister de dyrene sine i prosessen, sier han mens han holder blikket fast på veien.
Espedals andre kontor er bilen. Den er full av Nortura-kjeledresser som han deler ut til bøndene han besøker.
Espedal bedyrer at han er veldig glad i dyr.
– Det høres kanskje merkelig ut når vi også tar livet av dem.
Men så lenge det gjøres på en ordentlig måte uten at dyrene lider og de har hatt et godt liv, så er det ok, sier HK-medlemmet som også er tillitsvalgt på arbeidsplassen sin.
– Det er utrolig viktig å respektere dyrene for alt de gir oss, sier han.
Espedal peker på norske beitedyrs bidrag til karbonlagring i jorda når de puster ned i jorda. I tillegg til at kyr, sauer og geiter sørger for at gress ikke overgror, råtner og slipper ut farligere gasser enn karbon.
– Beitedyr gjør en kjempejobb med å holde balansen i naturen, sier han.