Sikkerhet vs. personvern

Tenk deg at sjefen kommer stormende inn i butikklokalet der du jobber. Han irettesetter deg for noe du har sagt eller gjort. Kameraet som fanget det opp, kjente du ikke til. Du visste heller ikke at sjefen satt hjemme i sin egen stue og fulgte med på deg.

LOs sommerpatrulje i Buskerud avdekket en slik hendelse med ulovlig overvåking. Eksemplet er ikke enestående. Tidligere i år skrev NRK om hvordan ansatte i en veskebutikk i Stavanger ble overvåket av sjefen og fikk instrukser om arbeidsoppgavene via ørepropper.

Ungdomsrådgiver Eivind Knudsen i LO Buskerud sier at det slurves en del når det settes opp overvåkingskameraer på arbeidsplasser.

– Det vi ofte ser er at arbeidsgiverne ikke kjenner til hvilket regelverk som gjelder. Men mange arbeidsgivere er raske til å rydde opp når vi informerer dem, sier Knudsen.

Vet om kameraene

På mange arbeidsplasser er kameraene montert for å styrke sikkerheten, blant annet for å forebygge ran. Dette er fullt lovlige tiltak, såkalt kontrolltiltak, hjemlet i både lov og avtaler. Ifølge både hovedavtalen mellom LO og NHO, og tariffavtalen mellom Handel og Kontor og Virke, skal behovet for slike kontrolltiltak imidlertid drøftes i bedriften og evalueres ved jevne mellomrom.

Hos Coop Obs på Lillestrøm er det tydelig merket på veggen at når du går inn her, er det kameraer som overvåker området.

Adnan Turan er HK-medlem og butikkmedarbeider i Coop-butikken på Lillestrøm. Han vet at kameraene er i butikken og at han havner på opptakene. For ham er det helt greit.

– Jeg har blitt informert om at kameraene er her og jeg vet at de er satt opp for å forbygge ran og innbrudd. Ikke for å følge med på hva jeg gjør på jobben, sier HK-medlemmet.

Drøfter regelmessig

Sikkerhetssjef Arnt Erik Brekke i Coop Øst forteller at han en gang i året møter hovedtillitsvalgt og HMS-ansvarlig i bedriften for å drøfte kameraovervåkingen i butikkene i hele Coop-laget, og for å undertegne en avtale.

– For Coop Øst er det viktig at ledelsen og de ansatte har en felles forståelse av hvorfor kameraene er i butikkene. Hovedgrunnene er å sikre våre ansatte, kundene og verdiene i butikken. Det er ikke akseptert hvis for eksempel en butikksjef bruker kameraovervåkingen til å dokumentere at en ansatt ser på mobilen i stedet for å arbeide, sier han.

Mona Trøber Schmidt er hovedtillitsvalgt for HK-medlemmene i Coop Øst og ansatt i Obs-butikken på Lillestrøm. Hun har aldri mottatt henvendelser fra HK-medlemmer som mener arbeidsgiver har misbrukt informasjonen fra videoovervåkingen.

– Det ville jeg i så fall fått tilbakemelding på. Vi vet hvorfor kameraene er satt opp, sier hun til HK-Nytt.

Arbeidsgiver har informasjonsplikt

Det er arbeidsmiljølovens paragraf 9-1 som gir arbeidsgivere anledning til å iverksette såkalte kontrolltiltak på arbeidsplassen. Men det må foreligge en saklig grunn for dem. For å sette opp et kamera på en arbeidsplass der ansatte ferdes, og for å ivareta personvernet til ansatte og kunder, kreves det et særskilt behov.

Anders Ellefsen i Arbeidstilsynets svartjeneste opplyser om at loven stiller krav til drøfting, informasjon og evaluering av kontrolltiltakene. «Dette innebærer at arbeidsgiver plikter å drøfte behovet for, utformingen av og gjennomføringen av slike tiltak med de ansatte. Man skal vite formålet med tiltaket, konsekvenser av det og antatt varighet», skriver han i en e-post til HK-Nytt.

En arbeidsgiver kan altså være i sin fulle rett til å sette opp et kamera for å forebygge ran og å sikre verdier. Men de ansatte har samtidig krav på å vite at de blir overvåket og hvorfor de blir det.

«Et krypende ubehag»

I og med at kontrolltiltak ofte innebærer behandling av og befatning med personopplysninger, vil også personvernlovgivningen komme inn i bildet. Denne lovgivningen håndheves av Datatilsynet.

Juridisk direktør Kim Ellertsen i tilsynet sier at episoder som ble avdekket av sommerpatruljen i Buskerud, og liknende eksempler på overvåking, bygger ned tilliten i arbeidslivet.

Når den som forvalter og eier kameraene har tilgang til opptakene hjemmefra vil jeg si at et uttrykk som «et krypende ubehag» passer godt, sier han.

Overkommelig regelverk

Kim Ellertsen presiserer at det er to lovverk en arbeidsgiver må forholde seg til når han setter opp et overvåkingskamera. Arbeidsmiljøloven regulerer i hvilken grad det gis adgang til å kontrollere de ansatte og muligheten til å sette opp et kamera som kontrolltiltak. Personopplysningsloven skal beskytte personvernet uansett hvem som er på opptaket, og at kameraovervåkingen må være tillatt etter begge regelsett.

– Vi i Datatilsynet er litt lei av å høre at regelverket knyttet til kameraovervåking på arbeidsplassen er så vanskelig. Vi oppfordrer de som setter opp kameraer til å ta kontakt med oss før de setter dem opp. Det er bedre enn at det i ettertid viser seg at dette ikke var greit, sier han, og opplyser om at Datatilsynet kan pålegge bedrifter å endre rutinene for overvåkingen eller pålegge de å fjerne den helt.

Teknologisk utvikling

Alle bedrifter som skal sette opp et overvåkingskamera på arbeidsplassen må sende inn i et meldeskjema til Datatilsynet. Men hvor mange kameraer som finnes på norske arbeidsplasser har ikke Datatilsynet noen oversikt over. Et kjøpesenter blir behandlet som en enhet, en butikkjede som en annen.

Overvåkingskameraer har blitt billigere å skaffe seg, lagringskapasiteten har økt og kvaliteten på opptakene er blitt bedre.

Kim Ellertsen tror den teknologiske utviklingen er noe av drivkraften i økningen av antall tilfeller av kameraovervåking som blir meldt inn til Datatilsynet.

– Mange som setter opp kameraer på arbeidsplasser gjør mye riktig. Men jeg vil si at det fortsatt er et stort forbedringspotensial i handelsstanden angående kunnskapen om og bruken av overvåkingskameraer, sier han.