Jobben min
Ronny blir gjenkjent av kunder på byen
Würth-ansatte Ronny Fossvik får energi av å hjelpe kunder.
Jeg heter Ronny Fossvik og har vært medlem av Handel og Kontor (HK) siden jeg begynte å jobbe i Byggmakker i Tromsø for cirka 30 år siden.
Etter at jeg var ferdig med militæret og studier i varehandel og distribusjon på Høgskolen i Harstad, har jeg jobbet i butikk. Jeg er opprinnelig fra Hamarøy kommune.
I 1998 flyttet jeg til Bodø, og da fikk jeg jobb med å selge klær på Cubus. Men jeg skiftet til faghandel på grunn av arbeidstidene og interesse for faget. Cubus ligger på kjøpesenteret City Nord og er åpen «døgnet rundt», inkludert lørdager.
Faghandel er stort sett åpen fra åtte til fire. I Bodø har jeg jobbet på Bygger’n i fire år, på Låssenteret i tretten år og i Tess i fire år.
Selger til proffer
For halvannet år siden begynte jeg å jobbe i Würth-butikken i Bodø. Det er en tysk butikkjede som blant annet selger verktøy, kjemikalier og festemateriell som lim. Jobben min går ut på å ta imot og pakke ut varer og lage utstillinger av produkter.
Jeg tar meg av bestillinger og veileder kunder.
Det er i hovedsak proffkunder som snekkere, bilmekanikere og taktekkere. De vil ha den varen som hjelper dem best, uavhengig av pris.
Når vanlige folk kommer innom, prøver jeg å få ut av dem hva de trenger. Jeg stiller enkle spørsmål for å veilede på den beste måten.
Fiksa tariffavtale
Det er godt å gå på jobb. Jeg trives med kollegene og kundene.
Det morsomste er kundekontakt. Det gir energi å hjelpe kunder. Flere ganger har jeg blitt gjenkjent av kunder på byen. De har vært fornøyd med hjelpen og servicen de fikk og har takket meg.
Det er ikke bestandig jeg husker dem. Men det er hyggelig.
I fjor gikk jeg i spissen for å ordne tariffavtale i Würth Norge avdeling Bodø. Jeg var våken i timen og sikret meg AFP før jeg fylte 55 år, og det var for seint.
Den ekstrapensjonen er verdt cirka halvannen million kroner.
Nå tar jeg fagbrev i salgsfaget med støtte fra HK. Jeg har jobbet med salg hele livet og leser om ting som er veldig banale.
Jeg tror ikke jeg stryker – så mange ganger.