På jakt etter skogens konge
Kollegene må passe kassa på Coop når Mona Ottershagen drar på elgjakt.
– Hør, hør. Jeg tror det står en elg rett bak de granbuskene der borte, hvisker HK-medlem Mona Ottershagen, og peker mot en liten kolle hundre meter fra jaktposten hun fikk tildelt på morgenkvisten.
Video fra elgjakta
Det knaker og braker bak kollen, men vi ser ikke noen elg. Småfuglene kvitrer over myra. Mona griper rifla, legger den godt inn i armkroken og retter løpet i retning av lyden. Hun er klar til å felle nok en elg.
Tre elger på tre skudd
Mona Ottershagen jobber på Coop Elektro i Trysil. Dit pendler hun over grensa fra Dalarna, hvor hun bor med sin svenske samboer. På Coop har Mona en deltidsstilling som butikkmedarbeider og hun er tillitsvalgt for HK-medlemmene.
Den store fritidsinteressen er jakt. Da hun var 18 år tok faren henne med på elgjakt for første gang, og det har blitt mange jaktturer siden.
– Da jeg var 23 år skjøt jeg tre elger på tre skudd. Østlendingen, lokalavisa, lagde en reportasje om meg, og det endte med at jeg fikk hatbrev i posten. Ei ung jente skulle ikke gå ute i skogen og jakte, sto det i brevet. Men, jeg lot meg ikke skremme, forteller elgjegeren.
Holder naturen i balanse
36 elg på 36 år som elgjeger har det blitt på Mona Ottershagen. Det er ikke småtteri for en jeger. Hun er en god skytter og får ofte en høy poengsum når hun trener på skytebanen. For Mona er jakt en naturlig del av livet.
– Elgstammen må holdes nede. Hvis det blir for mange elg ødelegger de skogene og det blir fortere sykdommer hos elgen. Elgjakta er også viktig fordi den gir god mat på bordet. Elgjakta hjelper til med å holde skogen og naturen i balanse, mener hun.
Spenning i skogen
Knakingen bak granbuskene har gitt seg. Mona begynner å lokke på det hun tror er elgen. Børsa henger klar over skuldra. Hun klyper igjen nesa med fingrene og lager klynkelyder som skal etterlikne en elgokse. Hun gjentar klynkelyden gang på gang, men ingen elg viser seg.
– Dette var spennende. Jeg var sikker på at den skulle komme ut av skogen. Da hadde jeg skutt den, utbryter Mona.
Hun har kjent på spenningen i kroppen på morgenkvisten. Hun synes noe av det fineste med jakta er å være på post og vente.
– Nå ble det ikke noen elg her, men det kommer flere muligheter, smiler Mona Ottershagen, og labber over myra på vei mot neste post.
martin.slordal@lomedia.no