Over grensa etter jobb

Ifølge statistikken bor og jobber drøyt 52.000 svensker i Norge. 6.600 av dem jobber i varehandelen. I tillegg kommer mange tusen pendlere fra grenseområdene.

Hva gjør de her? Hvordan har de det hos oss? Og har de tenkt å reise hjem igjen om det blir lettere å få seg jobb i Sverige?

En av fire ungdommer i Sverige er arbeidsløse. Da er det kanskje ikke så rart at de reiser til sitt nærmeste naboland for å søke jobb. I Norge er arbeidsløsheten langt lavere, og lønningene høyere.

Tenker som studenter

Handel og Kontor registrerer ikke nasjonalitet i sitt medlemsregister, og vet derfor ikke hvor mange svensker de har som medlemmer. Men søta bror organiserer seg ikke i like stor grad som nordmenn. De som melder seg inn bruker imidlertid medlemsskapet og er engasjerte, framholder Oddvar Støylen, regionsekretær i HK region Øst.

LOs ungdomsrådgiver Kent Rune Pedersen er av samme oppfatning.

– Inntrykket mitt er at svenskene som jobber i varehandelen og i hotell- og restaurantbransjen overhodet ikke organiserer seg i like stor grad som norske arbeidstakere. De tenker som studentene – jobben er bare midlertidig, og da er det ikke så viktig å organisere seg, sier Pedersen til HK-Nytt.

Blir utnyttet

Pedersen mener svenskene finner seg i dårligere vilkår, av samme grunn.

– De tenker nok at de ikke skal bli så lenge på arbeidsplassen, og at de snart skal få en bedre jobb. Derfor godtar de i større grad at arbeidsgivere ikke følger regelverket. Funn fra LOs sommerpatrulje viser at en del svensker i servicebransjene opplever dårlig behandling på jobben, sier han.

Det er Oddvar Støylen i HK enig i.

– Svensker blir utnyttet i større grad enn nordmenn. Tendensen er at svensker får lavere lønn og lengre vakter enn andre, sier han.

Svenskene trengs

Thomas Angell, direktør i Virke, mener varehandelen kan prise seg lykkelig over svenskene.

– Spesielt detaljhandelen sliter med å få tak i arbeidskraft. Her kommer svenskene inn i stort monn. De er avgjørende for at butikkene, spesielt i storbyene, har nok folk. Hvor skulle de ellers fått arbeidskraften fra? Kundene oppfatter også svenskene som svært serviceinnstilte, påpeker han.

Angell vil imidlertid ikke være med på at svenskene blir utnyttet i større grad enn nordmenn.

– Det har jeg ikke noe grunnlag for å si. I de store kjedene er det jo velordnede forhold. Og det er jo ikke smart å skaffe seg et rykte som en dårlig arbeidsgiver når du har behov for arbeidskraft, sier han.

Akademikerne kommer

Tradisjonelt har svensk ungdom tatt arbeid i servicebransjen. Det gjør de fremdeles, men trenden er i ferd med å endre seg, sier Thomas Wigen Sjöbacken, markedssjef i den private arbeidsformidlingen Sverige-Norge.

– En tredel av våre jobbsøkere er ungdom . Og det er ikke så rart, all den tid ungdomsarbeidsløsheten er på 25 prosent i Sverige. Mange av disse søker seg til varehandelen. Men nå ser vi at det er flere og flere utdannede svensker som søker arbeid i Norge. Gjennomsnittalderen på jobbsøkerne har økt til 30 år, sier han.

Svensk arbeidskraft er ettertraktet i Norge, mener Sjöbacken.

– Ifølge en undersøkelse som ble gjort tidligere i år av Proffice, mener 83 prosent av norske ledere i handelen at svenskene har en bedre arbeidsmoral enn nordmenn. Bildet er nok mer nyansert. De som velger å flytte fra Sverige til Norge er de som er mest motiverte for å jobbe. Dessuten er svensker mer redde for å miste jobben sin enn nordmenn, de er vant til at det tar lang tid før de får en ny, sier Sjöbacken.

Markedssjefen synes ikke det er rart at svenskene vil jobbe i Norge.

– Lønnsnivået er mye høyere. Men svenskene får sjokk av de norske prisene på mat, sier han.

Sverige-Norge har formidlet 5.000 svensker til arbeid over kjølen. I snitt blir de her i tre år.

– Det er store bransjevise forskjeller. Jo høyere utdanning de har, jo lenger blir de. De som jobber i varehandelen ligger vel på gjennomsnittet, tror Sjöbacken.