Oljefondet er fortsatt medeier i dronekamera-selskap

Torsdag publiserte Oljefondet oversikten over selskapene de har investert den norske pensjonsformuen i.

Det gjør Oljefondet to ganger i året.

Da ble det kjent hvilke israelske selskaper Oljefondet er medeier i – etter stormen rundt flere av disse investeringene som raste under valgkampen i fjor.

Et av de israelske selskapene som Oljefondet har beholdt aksjene sine i, er det svært lønnsomme og voksende israelske dronekameraselskapet NextVision Stabilized Systems.

Det israelske militæret er blant kundene som har kjøpt både selvmordsdroner og andre militære droner utstyrt med kameraer fra NextVision.

Bare i fjor økte prisen på NextVision-aksjen med over 250 prosent.

Oljefondet kjøpte seg inn i selskapet i 2023, samme år somIsrael startet teppebombingen av Gaza.

Oljefondet: – Vi overvåker hva selskapene gjør

Når det gjelder investeringene i israelske selskaper, sa Trond Grande, nestlederen i Oljefondet, dette på en pressekonferanse i dag:

– Vi har stort fokus på å overvåke situasjonen og hva selskapene på bakken gjør, sa Grande.

Vi spør hvorfor Oljefondet ikke har solgt seg ut av NextVision Stabilized Systems.

Det svarer ikke Oljefondet konkret på.

«Vi kan dessverre ikke kommentere individuelle investeringsbeslutninger», skriver Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i Oljefondet, i et e-postsvar.

(Les mer om hvordan Oljefondet forklarer investeringene i Israel, lenger ned i saken.)

– Ingen fred i Gaza

LO har i mange år krevd at Oljefondet ikke investerer i selskaper som støtter opp om den israelske okkupasjonen.

Handel og Kontor-leder Christopher Beckham reagerer slik på nyhetene fra Oljefondet:

– Oljefondet må ikke investere i selskaper som er involvert i ulovlig okkupasjon. Vi vil at Oljefondet skal trekke seg ut av disse selskapene, sier Beckham. Han viser til kravene som LO-kongressen vedtok i 2025.

LO-kongressen vedtok også at LO skal arbeide for at Norge tar initiativ til en internasjonal økonomisk boikott av Israel.

– Det er ingen fred i Gaza, og Israel er en sterk okkupasjonsmakt, fastslår HK-leder Christopher Beckham i dag.

Solgte seg ut

Mediestormen rundt Oljefondets investeringer i israelske selskaper under valgkampen i fjor, skapte hodebry for regjeringen. Oljefond-sjef Nicolai Tangen kalte det sin verste krise noensinne.

Fondet solgte seg deretter ut av flere israelske selskaper, blant annet israelske Bet Shemesh Engines.

De vedlikeholder israelske bombefly og leverer deler til jagerflyene som deltar i angrepene mot Gaza.

Verdens ledende eksperter på folkemord, har konkludert med at Israel begår folkemord mot palestinerne i Gaza.

Parkerte Etikkrådet

De mange avsløringene av Oljefondets eiendeler i de israelske selskapene har ikke resultert i en innstramming av reglene for hva Oljefondet kan investere i.

Finansdepartementet ved finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har det overordnede ansvaret for Oljefondet.

I fjor høst gikk Arbeiderpartiet til de borgerlige partiene på Stortinget og fikk blant annet flertall for å sette Etikkrådet ut av spill.

Det betyr at Etikkrådet ikke får gi anbefalinger til Oljefondet om at fondet bør selge seg ut av selskaper de mener bryter de etiske reglene. Slik skal det være mens et utvalg går gjennom det etiske regelverket.

Slik jobber Etikkrådet nå

Toppledelsen i Oljefondet beskrev Etikkrådets nåværende arbeid slik, på en pressekonferanse torsdag:

• Etikkrådet følger fortsatt med på selskapene og sender informasjon til Oljefondet.

• Etikkrådet skal ikke lenger gi råd om at Oljefondet bør ekskludere selskaper.

• Oljefondet legger slik informasjon inn i sine systemer for «risikostyring».

• Oljefondets første virkemiddel er da å ha en dialog med selskapet. I siste instans kan Fondet velge å selge seg ned på det de kaller risikobaserte nedsalg.

• Det betyr at Oljefondet da vurderer om det på lang sikt ikke lønner seg å være investert i selskapet. Da kan de velge å selge aksjene.

– Det er generelt dårlig business å drive menneskerettighetsbrudd. Da vil vi kunne selge ned den type business, var Oljefond-sjef Nicolai Tangens svar på et spørsmål fra E24 om brudd på de etiske retningslinjene.

– Vi skal være investert i Israel

Oljefondet forklarer de fortsatte investeringene i Israel med at det er i tråd med mandatet fra Finansdepartementet.

De investerer ut fra en liste over selskaper – en såkalt referanseindeks – der Israel inngår.

Dette betyr at fondet skal være investert i det israelske markedet, forklarer Line Aaltvedt i Oljefondet.

Hun legger til at noen nye selskaper har kommet inn i referanseindeksen i Israel siden i fjor sommer. «Men vi har foreløpig valgt å ikke investere i nye selskaper», skriver Aaltvedt.

I tillegg har Oljefondet solgt seg ut av noen selskaper. Dette har vært risikobaserte nedsalg, endringer i indeksen og investeringsbeslutninger. Dette er noe vi gjør i alle markeder.

Kommunikasjonssjefen sier at de i fjor fortsatte «å styrke vårt eget aktsomhetsarbeid, med spesielt fokus på forsterkede aktsomhetsvurderinger i krig og konflikt».

Hun sier dette inkluderte «forbedret screening for å hjelpe oss med å identifisere økt risiko på tvers av våre beholdninger og vurdere oppfølging gjennom eierskap der det er relevant».