Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Norsk Industri og Fellesforbundet møttes hos Riksmekleren klokka 15 tirsdag ettermiddag. Tidligere på dagen hadde Fellesforbundet krevd at forhandlingene ble brutt.

Når det nå blir brudd i forhandlingene betyr det at et skritt nærmere konflikt. Fristen for å bli enige er 1. april.

– Det kommer til å bli et veldig vanskelig oppgjør, slo riksmekler Mats Ruland fast, da partene møtte pressen etter det første møtet.

– Vi har brutt forhandlingene fordi vi synes det har gått for sakte, sa Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet.

Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri sa at de har brukt tida til å borre i hverandres krav for å skjønne mer av hva kravene innebærer. Han sa at det er tre områder som er spesielt vanskelig.

– Er offshorebilaget et av dem?

– Så lenge jeg kommer til å være med i disse forhandlingene, kommer offshorebilaget til å være vanskelig, svarte han men vil ikke konkretisere hvilke tre han tenkte på.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Penger viktig til slutt

Partene møtes for å fortsette meklingen onsdag klokka 10, men allerede tirsdag kveld kommer partene til å sitte hver for seg for se nøyere på de ulike problemstillingene.

Det største av alle spørsmålene, hvor store lønnstillegg som skal gis, kommer ikke til å bli tema før helt mot slutten av meklingen.

Kommentar: «Med dette grepet hadde ingen i Norge vært lavtlønte» 

Økt kjøpekraft

– Vårt hovedmål er å bevare norsk industris konkurransekraft, sa Lier-Hansen, men han innrømmet at dette kunne bli vanskelig siden prisstigninga i 2022 er anslått å bli 3,3 prosent, men lønnsveksten hos konkurrentlandene er anslått til å bli 3,5 prosent.

Hvis lønnsveksten blir mer enn prisveksten, er det fare for at konkurranseutsatt industri vil tape i kampen mot utenlandske konkurrenter.

Fellesforbundet krever at lønnsoppgjøret skal føre til økt kjøpekraft for de ansatte i industrien.

Oversikt: Vet du når lønna di skal forhandles? Her kan du se når de ulike oppgjørene starter 

Sprenge ramma

– Styret i Unio har vedtatt i dag å sprenge frontfagsramma, at offentlig sektor skal få større tillegg enn frontfaget. Hva er din kommentar til det?

– Jeg forventer at offentlig sektor holder seg innafor rammene for frontfaget, svarte Jørn Eggum.

Nå blir det frivillig mekling fram til 28. mars. Da er det ventet at Fellesforbundet vil kreve meklingen avsluttet. Etter den tid har partene fire dager på seg fram til før fristen går ut. Det er i denne innspurten at det blir klart om det blir enighet eller streik fra 1. april.

Nå er det vedtatt: Unio krever høyere lønnsvekst enn frontfaget

– Vi skal ikke rane bedriftskassa

Det store spørsmålet er om det er plass til kjøpekraftforbedringer. Prisveksten i 2022 er anslått til 3,3 prosent.

Fellesforbundet kan ikke komme til medlemmene med et resultat som er dårligere enn en lønnsvekst på det samme nivået. I fjor opplevde Jørn Eggums medlemmer reallønnsnedgang, at en fikk mindre varer og tjenester for lønna. Fellesforbundet er klare på at dette ikke kan skje to år på rad.

– Vi skal ikke rane bedriftskassa, men vi skal ha hånda dypt nede i honningkrukka, sa Eggum ved forhandlingsstart. Han la til at målet er at de ansatte skal få sin rettferdige del av bedriftenes verdiskaping.

Stein Lier-Hansen var ikke kategorisk avvisende til kravet om reallønnsvekst ved forhandlingsstart, men sa at handlingsrommet var blitt mye mindre på grunn av den høye prisveksten.

Aktuelt: Krigen i Ukraina driver prisene opp – vil påvirke vårens lønnsoppgjør