Jobber gratis i fritida

På kjøkkenbordet hjemme på Lambertseter ligger pc-en oppslått, telefonen ligger ved siden av en bunke papirer. Marit Jørgenrud, kunderådgiver i Sparebank1 Oslo Akershus og nestleder i HK-klubben, har tatt en fridag. Det betyr likevel ikke at hun har lagt arbeidet helt til side. I dag, som på alle andre fridager, besvarer hun e-post og telefoner fra kundene.

– Vi lever av fornøyde kunder. Sender de meg en e-post, svarer jeg på den. Det er deilig med alt som er unnagjort, sier hun.

Jørgenrud har rett til overtidsbetaling. Hun forteller at hun registrerer overtidsarbeid når hun er på jobbmøter på kveldstid. Men det gjør hun altså ikke når hun jobber hjemmefra i fritida eller i ferien.

– Arbeidsgiveren min er veldig fleksibel, og stoler på at jeg gjør jobben min. Det handler om å gi og ta. Jeg kan gå hjem fra jobben klokka 14 om jeg vil, sier hun.

Femten dager gratis

Marit Jørgenrud er en av mange som jobber en del på fritida, uten lønn. Finansforbundet, HKs konkurrent i denne bransjen, har sjekket utbredelsen av gratisarbeid blant sine medlemmer. Undersøkelsen, som er gjennomført av Handelshøyskolen BI, viser at de ansatte i finansnæringen i gjennomsnitt jobber 15 dager i året uten å få betalt for det. Tre av fire som har deltatt i undersøkelsen har krav på overtidsbetaling, men de registrerer ikke den tiden de bruker på å lese og besvare e-post og telefoner i fritida. Undersøkelsen omfatter også ledere. Ifølge fagbladet Finansfokus tilsvarer gratisarbeidet totalt 750 millioner kroner i tapt lønn årlig, eller 1.500 årsverk.

Øker i takt med lønna

Finansforbundets undersøkelse viser at noen jobber mer gratis enn andre. Ansatte som er redde for å miste jobben sin, jobber mer gratis enn andre. Og jo mer gratisarbeid en ansatt utfører, dess høyere er sannsynligheten for at hun føler seg utbrent, tenker på å slutte i jobben, og opplever at jobben går ut over familie og venner. Gratisarbeidet øker også i omfang i takt med lønna. Og jo høyere utdanning en har, dess mer jobber en gratis.

Nesten en av tre leser e-post utenfor arbeidstida noen ganger i uka eller oftere. Dessuten oppgir 46 prosent at de opplever det som vanskelig å møte prestasjonskravene uten å måtte jobbe gratis.

Frihet og glede

Blant de som selv har frihet til å bestemme hvor og når de skal jobbe, er utbredelsen av gratisarbeid større. Undersøkelsen viser også at de som har en stor grad av indre motivasjon, som opplever stor grad av tilfredsstillelse og glede i arbeidet, jobber mer gratis enn andre. Det kan også se ut som om de som opplever at de lærer mye i jobben, jobber mer gratis enn andre.

BI-forskerne har undersøkt om de som er nye i jobben jobber mer gratis enn de som har jobbet der en stund. Slik er det imidlertid ikke.

Pål Adrian Hellmann, forbundsleder i Finansforbundet, tror funnene i undersøkelsen er interessante for store deler av arbeidslivet, ikke bare finanssektoren.

– Vi tror skjult arbeid forekommer i flere kunnskapsbaserte bransjer. Vår oppfordring til andre bransjer er derfor klar: Gå ut og skaff kunnskap, sier han til fagbladet Finansfokus.

Samme situasjon

HK-klubben i Sparebank1 Oslo Akershus har ikke undersøkt utbredelsen av gratisarbeid blant sine medlemmer. Men at gratisarbeidet utgjør 15 dager i løpet av et år også for denne gruppa, tror Marit Jørgenrud så gjerne.

– Jeg synes ikke det er greit at man jobber uten å få betalt for det. Men det ligger heller ikke noen forventninger fra lederne våre om at vi skal jobbe på fritida, sier hun.

Marit Jørgenrud skal nyte resten av fridagen hjemme sammen med hunden Molly. I alle fall til klokka 15. Da skal hun på et møte i banken.