Jakter på vakter

Vi treffer HK-medlemmet på jobb i innsjekkskranken til SAS på Gardermoen. Her, i flyselskapets bakkeselskap SGH, har rundt 200 av de 1.500 ansatte kontrakter som i utgangspunktet garanterer dem null timer med jobb. Disse såkalte nulltimerskontraktene er omdiskutert og mye kritisert. I SGH blir riktignok mange kontrakter oppgradert, men svært sjeldent til stillinger som gir de ansatte en grunnleggende trygghet for inntekt. Hanne Marte Strøm Vestlund sier at de må jobbe mange ekstravakter for å ha en lønn å leve av.

LES OGSÅ: Stortinget vil åpne for mer kveldsarbeid

Stadig nye kontrakter

Vestlund ble ansatt i SGH på en nulltimerskontrakt for snart tre år siden. Kontrakten gjelder fortsatt, som et utgangspunkt. Kontraktene justeres opp flere ganger i året, avhengig av arbeidsgiverens behov.

– I fjor fikk jeg ny kontrakt fire ganger. Alle var midlertidige kontrakter. Nå har jeg akkurat fått min tredje kontrakt så langt i år. Jeg har fått 75 prosent stilling, og kontrakten gjelder fra mai og ut september. Det er jeg veldig glad for, sier hun.

I desember var hun spent. Januar og februar er vanligvis stille måneder i bransjen, så da er det ikke behov for like mange ansatte. Og Vestlund vet at det er kamp om vaktene.

– Jeg lurte veldig på om jeg fikk noe jobb. Heldigvis fikk jeg 25 prosent stilling de første månedene. Da ble jeg lettet, sier hun.

Uforutsigbart

Selv om Vestlund har vært student fram til i vår og en deltidsjobb har passet bra, synes hun det er slitsomt å stadig være på jakt etter vakter. Hun skulle ønske seg mer forutsigbarhet.

– Jeg vet aldri når jeg skal på jobb. Jeg kan ha satt meg opp på lista, men vet ikke om jeg får jobbe. Jeg kan bli ringt etter, eller ikke. Da er det vrient å planlegge. Og har jeg planer, kvier jeg meg for å si nei dersom de ringer fra jobben. Dessuten er det vanskelig å ikke ha forutsigbar inntekt. Det er et jag, det gjelder å stå på hele tiden for å få ekstra jobb. Man kan jo ikke klare seg på de lave stillingsbrøkene. Selv studenter er avhengig av vakter, husleia skal jo betales, sier hun.

Vestlund leier en leilighet i Oslo til 10.000 kroner i måneden. Stipendet, som tok slutt nå som bachelor-oppgaven er levert, var på 7.000 kroner i måneden.

– Hva gjør jeg nå? Jeg må i alle fall forsøke å jobbe mer enn de 75 prosentene, sier hun.

Å få lån til å kjøpe egen bolig kan hun bare drømme om.

– Jeg har ikke prøvd, men jeg regner med at jeg hadde fått avslag i banken. Man får ikke lån ved å vise til så ujevn inntekt, understreker hun.

Bør forbys

Vestlund synes likevel mest synd på de kollegene som har familie og langt større forpliktelser enn henne selv. De er helt avhengige av å være to for å få endene til å møtes.

– Jeg har kolleger, særlig de med barn, som innimellom får svært trang økonomi når det ikke blir så mye ekstra jobb å få. De trenger noen som kan forsørge dem. Det skulle ikke vært nødvendig, sier hun.

Hanne Marte Strøm Vestlund håper at HK og resten av fagbevegelsen kan jobbe for at slike kontraktsformer blir forbudt. Hun kan ikke se noen fordeler med dem.

– Alle jeg kjenner vil jobbe mer enn de får, og de skulle gjerne hatt faste jobber. Unntaket er kanskje de som studerer utenbys og som bare vil ha jobb her i feriene. Vi som er her hele tiden er alle opptatt av å få jobbet nok. Svært få av de unge har fulle stillinger, sier Vestlund.

HK-medlemmet ser at bedriften kan ha behov for fleksibilitet, siden det er så stor variasjon i flytrafikken gjennom året. Likevel synes hun at 200 nulltimerskontrakter i egen bedrift er mye. Hun kan ikke skjønne at det er lønnsomt for bedriften å ha så mange ekstra ansatte framfor å ansette folk fast.

FIKK DU MED DEG DENNE?

60 ansatte i Chess mister jobben