Hjelp! Jeg skal søke jobb

Om du er nyutdanna, frivillig har slutta i jobben, eller må slutte som følge av nedbemanning, må du gjennom den samme prosessen for å skaffe deg et nytt utkomme. Men hvordan skriver man egentlig en søknad? Og hva skal det stå i CV-en? Kanskje er det flere år siden du var i en lignende situasjon. Trendene har forandret seg. HK-Nytt har snakket med Veronika Yri, rådgiver i Karrierehuset. Hun vet råd.

Gå i gang

Først av alt: Mister du jobben i forbindelse med nedbemanning, må du sette i gang med å søke jobb med det samme.

– Markedsverdien din synker dramatisk når du blir arbeidsløs. Har du fått sluttpakke, er det lett å tenke at du skal leve på den en stund og ha fri før du begynner å søke ny jobb. Det kan bli en hvilepute. Er du arbeidsledig når du søker, begynner de potensielt nye arbeidsgiverne å lure på hvorfor nettopp du ble nedbemannet, sier Yri.

Hun minner om at selvtilliten kan bli tynnslitt hvis du blir gående lenge uten jobb, og at det også derfor er lurt å være raskt ute med å søke nytt arbeid.

– Sett i gang før du blir desperat, råder hun.

CV som salgsverktøy

Det aller første du må gjøre er å lage en god CV. Dukker det opp en jobb du vil søke på, er det viktig å ha den klar. Søknadsfristen kan være like om hjørnet.

– Arbeidsgivere bruker bare fem til ti sekunder på CV-en din. Bruk de sekundene til å vise at du er en relevant søker. CV-en er et salgsverktøy, sier Yri.

Derfor bør den være tilpasset den jobben eller bransjen du søker i. Du kan oppsummere nøkkelkvalifikasjonene dine ulikt til ulike arbeidsgivere.

Karriererådgiveren understreker at man aldri skal lyve på CV-en. Det er derimot lov til å vende på ting.

– Det går an å være litt «politiker-ullen» i en CV. Hvis du har en bachelorutdanning i reiseliv, kan du godt skrive at du har en bachelor i administrasjon med spesialisering i reiseliv hvis du søker i en annen bransje. Så kan du gjøre rede for innholdet i utdanninga di mer detaljert i jobbintervjuet, sier Yri.

Ringe først?

Er det lurt å ringe til arbeidsgiveren for å vise interesse før du sender søknaden? Det mener Veronika Yri at det kan være, men ha for all del forberedt noen relevante spørsmål. Hvis du fremdeles kan tenke deg jobben etter samtalen, så send søknaden i løpet av en halv time etter at du har lagt på røret. Da husker de deg når de får den. Men før du ringer, vær forberedt på at du kan havne i et intervju på direkten. Eller kanskje ringer du ubeleilig. Er ikke arbeidsgiveren interessert i å snakke med deg, bør du avslutte raskt.

Utbroder

Søknaden skal være en utfyllende tekst om nøkkelkvalifikasjonene dine. Skriv for all del ikke noe her som du ikke har med i CV-en. Da er det fort gjort å gå glipp av det, sier Yri.

For selv om du bør anstrenge deg for å skrive en så god søknad som mulig, er det ikke sikkert den blir lest.

– De som siler ut søknader, ser først på CV-en. Er ikke den interessant, leser de i alle fall ikke søknaden din, sier Yri.

Det er vanlig at arbeidsgiver ber om referanser, altså om å få ringe dine tidligere arbeidsgivere. Stopp en hal! Referanser skal du oppgi først på forespørsel, det kan du skrive på CV-en. Spørsmål om referanser får du som oftest på jobbintervjuet. Da skal du varsle referansene dine om hvem som kommer til å ringe. Når du har gjort det, sender du en mail til intervjueren med kontaktinformasjon til referansene dine.

– Grunnen til det er at referansene skal være forberedt på å bli oppringt. Da får du en best mulig referanse. Dessuten skal de slippe å bli nedringt, sier Veronika Yri.

Bruk bilde

Er det kleint å ha bilde av seg selv på CV-en? Absolutt ikke, mener Yri, det er et must. I alle fall hvis du søker i privat sektor.

– Før var det bare de som synes de var ekstra pene som la ved bilde. Nå bruker alle det. Har du ikke bilde, havner du i bunken med de andre anonyme. Å bruke bilde på CV-en har ikke med utseende å gjøre, men om at de kan se at du er et menneske som kan passe inn hos dem. Og så kan de se hvordan du har valgt å framstille deg selv, påpeker Yri.

Du bør imidlertid ikke bruke et hvilket som helst bilde. Dropp bildet av deg selv på toppen av Galdhøpiggen, ikke bruk det fra baren i Syden heller. Helst skal det være et portrett med ansiktet og halve overkroppen. Veronika Yri råder deg til å se på bildene av dem som er ansatt i bedriften på nettsiden deres. Har de på seg dress eller drakt med hvit skjorte, så sats på den samme stilen.

– Og så ser arbeidsgiverne etter det koselige smilet, sier Yri og illustrerer med sitt eget.

Åpen søknad

Det kan være en idé å sende såkalt åpne søknader til bedrifter du kan tenke deg å jobbe i. Åpen søknad betyr å sende en søknad til bedrifter selv om de ikke har utlyst noen stillinger.

– Som regel har ikke mindre bedrifter anledning til å ansette en søker bare fordi de har en god kandidat foran nesa. Det kan derimot store bedrifter tillate seg. Ved en åpen søknad kan du få solgt deg inn i bedriften. Synes de at du passer inn, slipper de å lyse ut en stilling.

Pass opp!

Veronika Yri synes imidlertid at man skal tenke seg godt om før man takker ja til vikariater hvis man egentlig er på jakt etter en fast jobb.

– Vikariater kan være perfekt hvis du er ung og er ute etter å skaffe deg erfaring. Men husk at det ofte blir med vikariater. Er du godt voksen og har mange års arbeidserfaring, må du tenke deg godt om. Ellers kan du bli utnyttet, advarer hun.

Ansikt til ansikt

Hurra, du har blitt innkalt til jobbintervju! Gratulerer! Nå gjelder det å være forberedt. Regel nummer én?

– Ikke bli for personlig! Når intervjueren ber deg fortelle om deg selv, gjelder det å begrense seg. Ha CV-en din foran deg, som en jukselapp, og snakk om nøkkelkvalifikasjonene dine. Svar så godt du kan på spørsmålene. Prøv å knytte sammen det de spør om i utlysningsteksten med dine kvalifikasjoner, sier Yri.

Det er lov til å være nervøs før og under jobbintervjuet.

– Absolutt! Vi får mye mer sympati med et menneske som avslører at hun er nervøs enn en som prøver å skjule det. Nervøsitet kan være sjarmerende, beroliger Yri.

Spør arbeidsgivere fremdeles om hva dine dårlige sider er? Ja, selv om spørsmålet ifølge Yri er på vei ut. Men du er nødt til å svare på det.

– Ellers ser det ut som om du har dårlig selvinnsikt. Du kan jo svare at du går for mye opp i jobben, eller at du er utålmodig, men det kan slå begge veier. Pass på hvilke ord du bruker, og bruk de sosiale antennene dine, sier hun.

Ofte spør intervjueren om hvilke forventninger du har til lønn, om det ikke er fastlagt i en tariffavtale.

– Her kan du selge deg rett ut, eller du kan risikere å ende opp med en mye lavere lønn enn det arbeidsgiveren var villig til å tilby. Det kan være greit å si hva du har i dag eller sist hadde, men du bør også vise at man er like opptatt av innholdet i jobben og det sosiale, i tillegg til lønn, sier hun.

Når jobbintervjuet nærmer seg slutten, er det vanlig at intervjueren blir litt mer personlig. Da har du sjansen.

– Da er det om å gjøre at du knytter deg til dem. Bruk de sosiale antennene igjen. Intervjuet handler også om å finne ut om personkjemien er god, sier Yri.