Henrik Drivenes, leder i HK Ung

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk.

For de av oss som er engasjerte fagforeningsmedlemmer, som også er opptatt av klimakrisen, fremstår handlingsprogrammet til LO fra 2017 like mager og smakløs som en kalkun-wiener.

Dette har flere av LO-forbundene ønsket å fikse, ved å sende inn titalls forslag for å gjøre LOs klimapolitikk til en saftig bacon-pølse. Dessverre har LOs sekretariat kun lyst på kalkun-wiener og har innstilt på å avvise nesten alle forslag som handler om klima og miljø.

Skal endringer skje i landet vårt, er det fagbevegelsen som må skape forandringen.

I dagens handlingsprogram til LO, under kapittel «lavutslippsamfunnet» står det 3 punkter. Det skal satses mer på karbonfangst- og lagring, det skal satses mer på forskning, og staten skal ta en mer aktiv rolle i å skape en grønnere produksjon.

Alle disse tre punktene er viktige, men det er ikke godt nok. Skal Norge nå sine forpliktelser knyttet til 1,5 gradersmålet, må vi i fagbevegelsen klare å ta noen vanskelige debatter og avgjørelser.

Det er spesielt viktig for å gå inn i den tiden vi lever i. Fagbevegelsen har alltid vært innforstått med vårt samfunnsansvar. Skal endringer skje i landet vårt, er det fagbevegelsen som må skape forandringen.

En annen sentral grunn til at denne kongressen må klare å fatte noen flere vedtak enn sekretariatet ønsker, fremkommer av velgerundersøkelsen.

For i vår kom første drypp av velgerundersøkelsen fra stortingsvalget i 2021. Den viser at klima og miljø blir en stadig viktigere sak for alle nordmenn. Det må Norges mektigste og største organisasjon klare å reflektere bedre enn hva LO-sekretariatet sitt forslag til kongressen gjør nå.

Noen av innstillingene er nærmest tragikomiske. Sekretariatet vil ikke at klimakrisen skal omtales som nettopp det, klimakrisen! I fjor erklærte FNs generalsekretær kode rød for menneskeheten. Da blir årets bruk av «klimaendringer» for svakt.

Videre vil ikke sekretariatet at kongressen skal vedta noe om tapet av naturmangfold, som er foreslått av HK i Norge. Ei heller kunne de innstille på noe så åpenbart som at «Norge må følge FNs klimapanel og la deler av våre fossile petroleumsressurser ligge urørt».

Heldigvis er dette bare innstillinger. Heldigvis er de forskjellige forbundenes delegasjoner klare til å kjempe for en bedre klimapolitikk. For vi kommer til kongressen med medlemmenes forankrete vedtak i organisasjonene, og de ønsker forpliktende klimapolitikk.

Går sekretariatets innstilling igjennom, vil LO gå fra å mene fint lite om klima og miljø, til fortsatt å mene fint lite om klima og miljø. Jeg håper og tror at LO-kongressen vil gå inn i sin tid og si klart og tydelig at man er lei av tafatte vedtak – nå trenger vi mer handling.

For om det beste kompromisset LOs sekretariat har klart å innstille på er mager kalkun-wiener igjen, bør kongressen si klart og tydelig at nå skal vi ha skikkelige pølser!