Dei som hadde minst tapte mest på koronakrisa, ifølge EU-rapport
Lågtlønte på mellombelse kontraktar var gruppa der flest mista jobben under koronapandemien.
Den største delen var blant unge og lågtlønte, og spesielt blant lågtlønte kvinner i sørvisnæringa. Dette var også gruppene med størst del permitterte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Saken oppsummert
tormod@lomedia.no
Korleis har koronakrisa ramma arbeidslivet i EU? Det er spørsmålet i ein rapport frå forskingssenteret til EU-kommisjonen, og EU-byrået Eurofound. Dei har gått gjennom data frå den europeiske arbeidskraftundersøkinga.
Unge, lågtlønte, kvinner
Arbeidarar på mellombelse kontraktar utgjorde tre fjerdedelar av dei som mista jobben i 2020, er eit av funna.
Flest mista jobben blant unge og lågtlønte, og delen var spesielt høg blant lågtlønte kvinner i sørvisnæringa.
– Arbeidarar som var mest sårbare i arbeidsmarknaden før pandemien har opplevd ei forverring i dei sosioøkonomiske forholda sine, konkluderer EU-forskarane.
Betre på heimekontor
Bransjane der flest mista jobben er dei som måtte stenge ned som følge av tiltak frå myndigheitene, som hotell og restaurant.
Berre bransjane med heimekontor fekk fleire jobbar enn dei tapte i 2020. Desse yrkesgruppene har også oftare betre lønns- og arbeidsforhold, og tilsette med høgare utdanning.
Les også: «Hybridkontoret» sprer seg i næringslivet etter gjenåpningen
Auken i arbeidsløysa har vore liten i EU som heilskap, og er spådd å bli 7,6 prosent i 2021. Det er mindre enn éin prosent høgare enn i 2019, før pandemien.
Det skuldast i stor grad at EU-landa har lagt til rette for ordningar som redusert arbeidstid og permitteringar. Ordningane utgjorde to tredelar av den tapte arbeidstida på toppunktet av krisa.
– Statlege inngrep og økonomisk støtte viste seg uunnverleg for å beskytte økonomien og arbeidsmarknaden, slår forskarane fast.
Mye lest: Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna
Velferd er viktig
Mange EU-land har hatt mellombelse jobb- og inntektssikringsordningar for hardt ramma grupper som mellombels tilsette. Dei vanlege velferdsordningane avheng ofte av tidlegare tilsetting og inntekt.
– Prekære tilsettingar bør vere ei sterk bekymring også i gjenopprettingsfasen, meiner EU-forskarane.
– Breiare og inkluderande velferdsordningar kan fungere som ein buffer i tida der jobbane blir gjenoppretta, meiner dei.
Flere saker
Heiko Junge / NTB
Rema-Reitan tjente like mye som 211 butikkmedarbeidere
Natt til onsdag kalte de fem rgrønne partiene inn til pressekonferanse i Stortinget: Det er er enighet om statsbudsjettet for neste år.
Heiko Junge / NTB
De rødgrønne er enige om budsjettforlik
AVTALE I BOKS: Grenseavtalen om hvilket forbund som skal ha retten til å organisere hvilke grossistlagre ble signert av leder i Handel og Kontor, Christopher Beckham (til venstre) og leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, mandag 1. desember.
Herman Bjørnson Hagen
Striden om hvem som «eier» lagerarbeiderne er over
TØFT BOLIGMARKED: Kristine Leistad har ikke råd til å kjøpe bolig alene. Da må hun eventuelt finne noen å kjøpe sammen med.
Martin Guttormsen Slørdal
Kristine (26) tjener 452.500 kroner, men må fortsatt bo hjemme hos mor
Ordningen med halvt skattetrekk ble innført i 1952 – fordi folk, da som nå, har høyere utgifter i desember i forbindelse med julefeiringen.
Ole Palmstrøm
Dette må du vite om «halv skatt» før jul
Nå får ansatte og deres tillitsvalgte økt innflytelse på omstilling i bedriftene som handler om å tilpasse seg klimaendringene.
Håkon Mosvold Larsen / Terje Pedersen / NTB

