Fortalt til og fotografert av: Lene Svenning

lene@lomedia.no

Da jeg møtte kjærligheten, hadde jeg ikke noe valg. Da måtte jeg bare flytte. Det gjorde jeg i 2014. Her i Oslo var det ett sted jeg hadde lyst til å jobbe, og det var her. Jeg hadde vært kunde her i alle år, dette var liksom min Oslo-butikk. Så jeg slang inn en åpen søknad og fikk jobb etter 14 dager.

Bakgrunnen min er egentlig kokk, men det ble jeg lei av. Så da begynte jeg å jobbe i en interiørbutikk hjemme i Tønsberg. Det gjorde jeg i tolv år, så begynte jeg i Husfliden. Jeg syr fortsatt bunader på oppdrag fra dem. Jeg har spesialisert meg på nikkersen til herrebunaden fra Vestfold. Den er i elgskinn og sys for hånd. Jeg synes det er veldig gøy med skinn.

Her er jeg avdelingsleder i det vi kaller glass og interiør. Det omfatter også kunst og kunsthåndverk. Arbeidsoppgavene er mange. Kundene er førstepri, men jeg bestiller også varer og har kontakt med kunsthåndverkerne. Ukentlig kommer det kunsthåndverkere hit som vil at vi skal selge tingene deres. Vi knytter til oss mange, men vi har en profil som ikke er sånn koselig – det er ikke hjerter eller tekst på ting. Vi er veldig straighte, liksom, det er ikke alt som passer inn.

Det er veldig flat struktur her. Alle går med søpla, tørker støv, vasker opp – det er veldig bra. Vi er 20 som jobber her, veldig mange i deltidsstillinger. Og så er vi seks stykker som jobber hundre prosent. Vi åpner klokka 10 og stenger klokka 19, så vi går to skift. Og så har jeg fått, på grunn av alder og ansiennitet, lørdagsfri. Det er veldig rart og vanskelig å venne seg til, men det er deilig å ha fri to dager etter hverandre, altså.

Det beste med jobben er kundene. Den typiske kunden er først og fremst en estetiker som er opptatt av kvalitet. Men vi har alt fra skoleelever på 16–17 år til eldre damer på hundre. Vi er jo primært en gavebutikk, og vi skårer høyt på å ha et stort utvalg, fra kulepenner til silkeskjerf. Ikke én dag er lik.

Vi selger bare ting som du ikke trenger. Her er det bare ting som gir deg glede. Og kanskje det viktigste av alt, synes jeg, med kunsthåndverk og kunst, er at det gjør noe med hodene våre. Hver eneste dag i over ti år har jeg kommet inn her og fått en godfølelse. Jeg elsker når unge mennesker kommer, kanskje på en fredag, og kjøper en liten ting – det er akkurat som om de klapper seg på skulderen og tenker: «Det ble en bra uke». Helt nydelig.