Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Jo mer du tjener, dess bedre er pensjonsordninga på jobben din. Har du lav lønn, er sannsynligheten stor for at pensjonsordninga på jobben også er dårlig.

Det er altså en sterk sammenheng mellom lønn og gjennomsnittlig pensjonssparing i ulike bransjer i privat sektor, viser utregninger HK-Nytt har gjort med utgangspunkt i tall fra arbeidsgiverorganisasjonen Finans Norge.

Dette kan bidra til å øke klasseforskjellene, mener seniorforsker Knut Røed på Frischsenteret ved Universitetet i Oslo.

– Pensjonsordningene er gjerne bedre jo mindre du trenger dem, sier han.

Det kommer butikkansatte Emilija Velican til å merke på lommeboka når hun blir pensjonist.

Minstesatsen

Arbeidsgivere i privat sektor er pålagt å spare minst to prosent i tjenestepensjon til sine ansatte.

Dette kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og gjelder for lønn opp til 12 ganger grunnbeløpet i folketrygda – også kjent som G. I dag er én G 130.160 kroner, 12 G er da 1.561.920 kroner.

På lønn opp til 7 G (911.120 kroner) kan arbeidsgivere spare maks sju prosent. Har man enda høyere lønn enn dette, kan arbeidsgiver spare enda mer til deg. På lønna mellom 7,1 G og 12 G kan arbeidsgiver spare opp til 25,1 prosent.

Pensjonen trekkes ikke av lønna, men spares i tillegg til lønna. Pensjon blir også kalt «utsatt lønn».

Ansatte innafor utvinning av olje og gass får i snitt 7 prosent av lønna spart i tjenestepensjon. I detaljhandelen sparer arbeidsgiverne i snitt 2,8 prosent.

Samtidig tjener ansatte i olje- og gassbransjen mer enn dobbelt så mye som de ansatte i detaljhandelen, 1.096.200 mot 518.400 i året.

Det betyr at:

• En gjennomsnittlig oljearbeider får cirka 76.500 kroner spart for seg i året.

• En butikkansatt får i snitt cirka 14.500 kroner i året.

Det er et gap på 62.000 kroner i pensjon i året. Ser man på pensjonssparinga over tid, blir forskjellene mye større. Gjennom et helt arbeidsliv vil det være snakk om flere millioner kroner i forskjell på pensjonene.

I tillegg vokser pensjonsbeholdningene over tid fordi pengene blir investert i finansmarkedet. Med store innskudd fra arbeidsgiver, blir også avkastninga større over tid.

Nederst i saken kan du se oversikten over lønna og pensjonssparinga i alle bransjer.

Aktuelt: Har sjefen betalt inn pensjonen din? Mange bryter loven

– Ikke greit

Emilija Velican har jobba på Hennes & Mauritz (H&M) på Jessheim i rundt fire år. Et par år før hun begynte, flytta hun fra Serbia til Norge.

– Jeg bodde i et land med store forskjeller. Det er mye kriminalitet og ikke så mange muligheter, sier Velican.

I dag har hun en stilling på 85 prosent, men jobber ofte mer. Velican liker jobben sin og vil gjerne gjøre en karriere i H&M, i hvert fall i butikkbransjen.

Men når hun hører hvor store forskjeller det er i pensjonssparing, tenker hun seg om.

– Det er ikke greit. Det skaper forskjeller mellom folk i ulike bransjer, sier Velican.

Kan være motiverende

H&M sparer kun to prosent i pensjon til Velican og de andre ansatte. Det er den minste lovlige satsen.

– Man kan føle seg mindre verdt. Jeg er usikker på hvordan jeg skal leve av en så lav pensjon, sier Velican.

28-åringen sier hun pleier å få utbetalt mellom 22.000 og 23.000 kroner i måneden, noen ganger mer, avhengig av hvor mye ekstra hun har jobba.

– Jeg har skjønt at mange nordmenn sparer i private pensjonsfond. Men det er vanskelig for meg å spare med så lav lønn.

Butikkmedarbeideren har planer om å bli pensjonist i Norge. Derfor håper hun at pensjonssparinga fra arbeidsgiveren blir høyere.

– Det trur jeg vil være bra for motivasjonen og for å holde folk i yrket, sier Velican.

Er det én som kanskje kan få økt pensjonssparinga, er det konserntillitsvalgt i H&M, Sebastian Belter.

Les også: Butikkansatt Ida har ikke råd til å spare til pensjon

Vil ha lovendring

– Med to prosent får vi ikke mye igjen når vi blir gamle, sier Belter, som jobber i samme butikk som Velican.

HK-klubben i H&M har lenge jobba for å få bedriften til å øke pensjonssparinga, foreløpig uten gjennomslag.

– Nå har vi snart lokale forhandlinger igjen. Da prøver vi på nytt, sier Belter.

Omtrent én av tre ansatte i H&M er med i HK-klubben, ifølge Belter.

Belter trur den enkleste måten å øke pensjons­sparinga på, er gjennom tariffavtalene. H&M er omfatta av tariffavtalen Landsoverenskomsten mellom Handel og Kontor og arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Dette er den mest utbredte tariffavtalen i varehandelen.

– Økt pensjonssparing står på lista over krav vi ønsker at HK stiller i hovedoppgjøret neste år. Får vi gjennomslag der, har ikke arbeidsgiverne noe valg, sier Belter.

Sebastian Belter vil øke pensjonen gjennom tariffavtalen. Her er han, Charlott Pedersen (t.v.), Ellen Krystad, Mikael Kristoffersen og Inger Johanne Ensrud i forhandlinger om avtalen med Virke.

Brian Cliff Olguin

Som tillitsvalgt er Belter mest opptatt av sine egne medlemmer, men pensjon gjelder alle arbeidstakere, understreker han.

– Det mest rettferdige vil være å øke minstesatsen i loven. Det vil være med på å gjøre klasseforskjellene mindre.

Både HK og LO har vedtatt at de ønsker å heve minstesatsen fra 2 til 4 prosent. Arbeiderpartiet programfesta i år at de vil lage en plan for å trappe opp minstesatsen, uten å tallfeste hvor mye den skal øke.

Arbeidsgivers svar

Hennes & Mauritz har fått følgende spørsmål fra HK-Nytt:

• Hvorfor sparer H&M i Norge kun to prosent til de ansatte? 

• Hvordan stiller H&M seg til å spare mer i pensjon til de ansatte?

Selskapets presseansvarlig i Norge, Clara Oldenburg, svarer i en e-post at H&M følger lover og regler om pensjonsparing i alle land de opererer i.

De skriver også at de stadig jobber med å tilby «konkurransedyktige og bærekraftige ansettelsesvilkår som vurderes jevnlig, der pensjon er en del av helheten».

– Vi har en god intern dialog om disse spørsmålene og setter pris på tilbakemeldingene vi får fra våre medarbeidere, skriver Oldenburg.

Urettferdig system

– Tjenestepensjonssystemet er nærmest designa for å gi høyere pensjoner til de med høy inntekt, sier pensjonsforsker Knut Røed.

Han forklarer at de ulike delene av pensjonssystemet ikke er like «rettferdige».

– Folk i yrker der lønna er lav og behovet for å trekke seg ut av arbeidslivet tidlig er større, har generelt sett dårligere pensjonsordninger, sier Røed.

Pensjonsforsker Knut Røed.

Herman Bjørnson Hagen

På den andre sida: De med høy lønn.

– De har ofte jobber der det er enklere å bli stående lenge i arbeidslivet. I tillegg har de en lengre forventa levealder og får mer ut av pensjonssystemet på den måten.

Pensjon fra folketrygda, altså pensjonen du får fra Nav, skal være en motvekt til ulikhetene tjenestepensjonen skaper, ifølge Røed.

– I folketrygda ligger det en ambisjon om omfordeling. Der får du ikke opptjening på inntekt over 7,1 G.

7,1 G tilsvarer en lønn på over 924.000 kroner. Man skal altså ha en nokså høy lønn før man ikke får opptjening i folketrygda.

Ifølge Røed vil å lovfeste en heving av minstesatsen i OTP-ordninga treffe spesielt godt i det uorganiserte arbeidslivet, der man ikke kan sikre en høyere pensjon gjennom tariffavtale eller lokale forhandlinger. De som har tariffavtale på jobben får også avtalefesta pensjon, AFP.

– Med et fordelingsperspektiv er det bra å øke minstesatsene. Men fordi det blir dyrere å ansette folk, kan det også bli vanskeligere å skaffe jobber for gruppene det treffer, advarer forskeren.