IA-avtalen
Vil stille strengere krav til sykemeldte
Regjeringen vil gi syke en plikt til å ta andre arbeidsoppgaver på jobb dersom de har helse til det.
Det skal bli tydeligere hvilke krav som stilles til den som er sykemeldt.
Colourbox
Saken oppsummert
ragnhild@lomedia.no
Ansatte som er syke, kan få en midlertidig plikt til å ta andre oppgaver enn det som står i arbeidsavtalen.
Dette er ett av flere forslag fra regjeringen for å få ned sykefraværet.
Oppfølging av IA-avtalen
I februar i år ble LO, NHO og de andre partene i arbeidslivet enige om en ny IA-avtale om inkluderende arbeidsliv.
Det skjedde etter tøffe runder med forhandlinger der LO ikke fikk gjennomslag for å frede sykelønnsordningen.
I avtalen ble partene enige om flere tiltak for å få ned sykefraværet.
Noe av det de ble enige om, var at både arbeidsgivers og arbeidstakers plikter ved sykefravær må gjøres tydeligere.
Det er dette punktet i IA-avtalen regjeringen nå følger opp.
Bakgrunn: Dette må du vite om den nye IA-avtalen
Vil endre arbeidsmiljøloven
Regjeringen foreslår en rekke endringer i både folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.
En arbeidstaker som er sykmeldt, har en plikt til å bidra til å komme tilbake i jobb igjen. Dette kalles medvirkningsplikten.
Medvirkningsplikten innebærer blant annet at en ansatt har plikt til å ha dialog med arbeidsgiver om hva hen trenger for å komme tilbake i jobb, og til å prøve ut tilretteleggingstiltak som arbeidsgiver foreslår.
Nå ønsker regjeringen å skjerpe denne plikten, og gjøre det tydeligere hvilke krav som stilles til den som er sykemeldt.
– Sykefraværet må ned. Vi må jobbe med den helsa vi har. Arbeidstakere, arbeidsgivere, de som sykmelder og Nav må gjøre mer for å følge opp sin del av ansvaret, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding.
Krav til arbeidstakerne
Dette foreslår regjeringen:
• En arbeidstaker som blir sykemeldt, må så tidlig som mulig opplyse arbeidsgiver om forhold som har betydning for å komme tilbake i arbeid.
• Den ansatte må blant annet opplyse om hvor lenge han eller hun forventer å være borte fra jobb, hva hen kan utføre av arbeidsoppgaver selv om hen er syk eller skadet, og hvilke tilpasninger den ansatte har behov for, for å kunne være helt eller delvis i jobb.
• En arbeidstaker får plikt til bidra til å prøve ut egen funksjonsevne og eventuelle tilretteleggingstiltak.
• Dette innebærer blant annet en plikt til å utføre annet arbeid for en periode enn det som står i arbeidsavtalen, vel og merke dersom helsen tillater det.
• Så lenge det ikke er medisinske grunner som taler imot det, får den sykemeldte en plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet «i så stor grad som mulig, så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker».
I lovforslaget er det også et tydelig ris bak speilet:
Dersom den ansatte ikke oppfyller medvirknings- eller aktivitetsplikten, stanses utbetalingen av sykepenger.
Krav til arbeidsgiverne
– Pliktene må være tydelige, slik at de blir enkle å forstå og følge opp, sier arbeids- og inkluderingsministeren i pressemeldingen fra regjeringen.
Regjeringen vil også tydeliggjøre kravene til arbeidsgiverne: Arbeidsgiver må levere oppfølgingsplan til Nav senest etter fire uker, presiserer lovforslaget.
Høringsfristen er 15. mars 2026.
Flere saker
I år kan du få enda mer å rutte med enn i fjor, ifølge ekspertene FriFagbevegelse har snakket med.
Jonas Sandboe
Så mye øker lønna di i 2026
Norske kvinner føder stadig færre barn.
Colourbox
Vil gi småbarnsforeldre mer fri
HK-nestleder Elisabeth Sundset er spent på resultatet av medlemsundersøkelsen.
Martin Guttormsen Slørdal
HK skal sjekke om medlemmene føler seg inkludert
Lønnsulikheten stiger igjen, etter flere år med lite endring, melder SSB.
Gorm Kallestad / NTB
Lønnsforskjellene vokser igjen
Sykelønnsordningen skal gjøre at du ikke blir fattig selv om du er syk.
Kasper Holgersen
Sykelønnsordningen må endres – til det bedre
OVERTID FOR DELTIDSANSATTE: Den danske dommen kan få betydning for norske deltidsansatte.
Hanna Skotheim

