Lime-saken
To brødre kjøper en butikk i 1997. 17 år senere blir de siktet for menneskehandel
Den omtales som Norges største straffesak. Her forteller Rørsla historien om hva som skjedde i Lime-saken.
Annonse
Det er 9. september 2014. Klokken er sju om morgenen og på Olavsgaard Hotell i Skedsmo står hundrevis av politifolk samla.
De har jobba med etterforskningen i omtrent ett år. Nå er de klare til å pågripe mistenkte.
Annonse
Politi kledd i sivilt har fått utdelt ark med adresser og navn. Så setter de seg inn i sivile biler og kjører mot det sentrale Romerike, Bærum og Oslo sentrum.
Klokken åtte går startskuddet for en av politiets største razziaer noensinne.
Like etter tikker de første nyhetsmeldingene inn:
«I dag slo store mannskaper fra politi og skattemyndigheter til mot alle landets 29 Lime-butikker.»
«Ti personer er pågrepet for grov menneskehandel, fire er siktet for grovt heleri og de fire siste er sikta for grovt bedrageri.»
Politiet har bevis for at pakistanske menn ble fratatt passene sine og tvunget til å jobbe 14-timers arbeidsdager. De ble grovt underbetalt, utnytta og satt i gjeld til kriminelle.
– Ofrene var i en helt håpløs situasjon. Lime-gutta drev med systematisk plyndring av mennesket. Det er så hensynsløst at det er helt grufullt, sier Torgny Hasås, som har skrevet flere bøker om arbeidslivskriminalitet.
Podkasten Rørsla forteller nå historien om Lime-saken, omtalt som Norges største straffesak. Hør første del her:
Rørsla Lime del 1
Kalt for «bikkja»
– De var styrt til enhver tid. Det var etablert et tvangsregime. De var nødt til å gjøre det de fikk beskjed om av hovedmannen, Sajjad Hussain.
Det sier Geir Evanger, statsadvokat i Lime-saken.
Han forteller at særlig en skjebne gjorde sterkt inntrykk på aktoratet da ofrene vitnet under rettssaken.
– Han som blir kalt for bikkja, var nok den vi følte ble aller dårligst behandla. Han ble utsatt for vold og han ble trua og ydmyket jevnt og trutt.
Podkasten gir et innblikk i livene til ti pakistanske menn som kom til Norge i perioden 2010-2012 og hvordan de starta å jobbe for Sajjad Hussain i ulike Lime-butikker på Østlandet.
Hussain ble dømt til åtte års fengsel i 2021, for blant annet menneskehandel, grove brudd på arbeidsmiljøloven og flere bedragerier.
En håpløs situasjon
De pakistanske mennene ble lovet oppholdstillatelse og gode lønninger. I stedet ble utnyttet og satt i gjeld til Hussain og hans bakmenn tilknytta Lime-nettverket.
Ifølge dommen jobba flere av dem 12–14 timers arbeidsdager uten fri. Mange bodde i leiligheter eid av Hussain og hans bekjente.
De kunne ikke språket, var isolert og beordra til å jobbe.
– Lime hadde et system der de skaffa flybilletter, visum og advokathjelp for å komme til Norge. Mange var allerede i gjeld da de kom hit, forteller Torgny Hasås.
Han mener Lime-saken er et skremmende eksempel på skjult kriminalitet i norsk arbeidsliv, hvor uskyldige mennesker utnyttes på det groveste.
Vi opplyser om at Torgny Hasås til daglig jobber som journalist i FriFagbevegelse
