Sliterne i arbeidslivet ble lova ekstra pensjon, men ordningen lar vente på seg

– Jeg blir ekstremt provosert, sier Marian Hussein i SV.

I 2024 vedtok Stortinget at folk som ikke klarer å stå i jobb til de når pensjonsalder, skal få et tillegg fra Nav, kalt slitertillegget.

Slitertillegget skal bli på rundt 32.000 kroner i året, og vil gi folk litt mer å rutte med som alderspensjonister.

Over to år har gått siden Stortinget ba regjeringen om å lage et forslag.

– Vi venter på regjeringen, sier Hussein, som er leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Hussein må belage seg på å vente ganske mye lenger.

Tidligst våren 2027 kommer regjeringens forslag, opplyste arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) nylig.

Les mer om hvorfor det tar tid lenger ned i saken.

For sent til å få slitertillegget

For å få slitertillegget må man ha tjent nok til å gå av med pensjon ved 62, 63 eller 64 år.

Det kreves høy inntekt for å bli «tidligpensjonist», hvis du ikke har rett til ekstrapensjonen AFP, avtalefestet pensjon. Mange har ikke rett til AFP.

Personer som har lav lønn, jobber deltid eller har vært ute av arbeidslivet i noen år, vil ofte ikke kvalifisere til å gå av med pensjon ved 62 år, fastslår forsker Herman Kruse i Statistisk sentralbyrå i en analyse fra 2025 av sliterordningen.

– Ofte vil de ikke kunne gå av med pensjon før det er for sent til å få slitertillegget, sa Herman Kruse til HK-Nytt nylig.

I analysen skriver Kruse at målgruppa for et slitertillegg er «personer som jobber i lavtlønnede yrker, har belastende arbeidsoppgaver og forhøyet sannsynlighet for sykdom, uførhet og lyter som følge av jobben».

– Folk blir syke og uføre

SVs Marian Hussein er krystallklar:

– Intensjonen til Stortinget er at det skal være en ordning i folketrygden for dem som ikke kan jobbe lenger.

Hun mener at Arbeiderpartiet i praksis nå henviser folk til uføretrygd og arbeidsavklaringspenger i stedet for å følge opp pensjonsforliket – slik at folk med tunge, manuelle jobber kan gå av med en mer rettferdig alderspensjon.

– Det skal ikke være sånn at det er greit at folk blir syke og uføre i stedet for å leve en god alderdom med en mer rettferdig pensjon, sier stortingsrepresentanten.

MDG mener det er urovekkende

HK-Nytt har sendt spørsmål til partiene som stilte seg bak pensjonsforliket om at sliterordningen ikke ser ut til å treffe alle «slitere».

Kun SV og Miljøpartiet De Grønne svarte innen fristen.

Høyre, KrF, Venstre og Senterpartiet har ikke svart.

– Det er urovekkende at mange lavtlønte som ikke har hatt helse eller krefter til å jobbe så lenge, ofte ikke vil kvalifisere for slitertillegget, mener Hildegunn M.T. Seip. Hun er MDGs sosial- og arbeidspolitiske talsperson.

MDG mener det er avgjørende at slitertillegget treffer godt.

– Vi må sikre at målgruppa ikke faller utenfor, rett og slett. Vi kan ikke ha det sånn at samfunnet først sliter ut folk som tar de tyngste jobbene, og så ikke stiller opp for dem. Så det høres ut som vi må finne en annen innretning for å unngå det, sier MDGs arbeidspolitiske talsperson.

– Ap fulgte opp Høyres krav

Marian Hussein i SV merker seg at Ap allerede har fulgt opp Høyres krav i pensjonsforliket: Økt maksbeløp til den skattegunstige ordningen individuell pensjonssparing (IPS), fra 15.000 kroner til 25.000 kroner i året.

Den er som navnet lyder, en privat pensjonssparing for dem som har råd til å spare av lønna.

– Jeg forventer at Ap følger opp alle deler av forliket, ikke bare det som kommer fra Høyre. Kampen for slitertillegget er grunnen til at vi ble med på dette forliket, sier hun.

SV-nestlederen erkjenner samtidig at individuell pensjonssparing var en eksisterende ordning og derfor var langt mindre komplisert å endre.

Flere endringer skjer samtidig

Tidligst våren 2027 skal regjeringen legge fram forslag for Stortinget om slitertillegget. Det skriver arbeidsminister Kjersti Stenseng i svar på spørsmål fra Fremskrittspartiet i midten av april.

Stenseng forklarer at dette tar mer tid enn ventet. Det er blant annet fordi et slitertillegg i folketrygden ikke var ferdig utredet før pensjonsforliket i 2024.

De andre viktige endringene som ligger i forliket, var ferdig utredet på forhånd. Det dreier seg om minstesatsene i pensjonssystemet, økte aldersgrenser og bedre alderspensjon til uføre. Dette skal innføres samtidig med slitertillegget.

Arbeidsministeren opplyser at departementet arbeider med et høringsnotat om endringene i pensjonssystemet. Etter at forslagene har vært på høring, vil regjeringen fremme et lovforslag for Stortinget.

«En lovproposisjon vil derfor tidligst bli fremmet for Stortinget våren 2027», skriver arbeidsminister Kjersti Stenseng.

• Aktuelt: Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring