Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Er du deltidsansatt og har jobba mer enn stillingsbrøken din? Da har du ikke fått overtidsbetalt.

Men det kan bli endra i løpet av 2026.

Nå skal flere saker opp i retten for å finne ut om deltidsansatte skal ha overtidsbetalt.

Dagens praksis

I dag får en ansatt i full stilling betalt overtid dersom hen jobber mer enn 40 timer i uka, eller 9 timer i døgnet. I bedrifter med tariffavtale er grensa 37,5 timer i uka og 7,5 timer i døgnet.

En ansatt i en deltidsstilling må også jobbe mer enn 40 – eller 37,5 timer i en tariffbedrift – for å få overtidsbetalt.

Terskelen for når overtida tikker inn, er altså den samme om du jobber deltid eller heltid.

Dette mener fagbevegelsen ikke er i tråd med verken norsk eller europeisk rett. De har to EU-dommer i ryggen (se faktaboks nederst).

Prøves i retten

LO og flere andre arbeidstakerorganisasjoner skal føre flere saker for retten for å prøve lovverket. Avgjørelsene kan endre den norske praksisen.

Først i køen står to rettssaker som gjelder LO-medlemmer:

• Søndre Østfold Tingrett 28. til 29. januar: En deltidsansatt i Coop organisert i Handel og Kontor (HK) krever overtid og feriepenger.

• Hedmarken og Østerdal tingrett 3. til 5. februar: En deltidsansatt på Sykehuset Innlandet organisert i Fagforbundet krever overtid og feriepenger.

Allerede norsk rett

Tina Storsletten Nordstrøm er advokat i Fagforbundet. Hun forklarer at saken på Sykehuset Innlandet dreier seg om en ansatt i en 80 prosent stilling som krever overtid og feriepenger for arbeid ut over stillingsbrøken sin.

– EUs deltidsdirektiv er tatt inn i norsk rett. Direktivet sier blant annet at det ikke er lov å forskjellsbehandle heltids- og deltidsansatte, sier Nordstrøm til FriFagbevegelse.

Tina Storsletten Nordstrøm

Jan-Erik Østlie

Det var de to EU-dommene som gjorde juristene oppmerksomme på at den norske praksisen kunne være ulovlig.

Blant Fagforbundets medlemmer er det spesielt i helsesektoren mange som jobber deltid.

– Vi opplever at arbeidsgiverne bruker lave stillingsbrøker for å være mer fleksible. Men det er en ulempe for arbeidstakerne å ikke vite hvor mye de skal jobbe eller får i lønn, sier Nordstrøm.

Et mål for rettssakene er at flere får stillingsbrøker som faktisk tilsvarer tida de jobber, slik man egentlig har rett på.

– Jeg mener vi har gode kort på hånda, men det kan være det blir flere runder i rettssystemet før saken er avgjort, sier Nordstrøm.

– I realiteten jobber jeg fullt

Fagforbundet har også en annen sak som det er levert inn stevning på. Når den skal opp i retten er foreløpig ikke avklart.

Den gjelder helsefagarbeider Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen som til sammen har en stilling på 65 prosent i Hamar kommune. Med forbundet i ryggen saksøker hun arbeidsgiveren.

– I realiteten jobber jeg fullt. Jeg må være tilgjengelig og kunne ta på meg vakter hele tiden hos samme arbeidsgiver. Det er tøft når du har familie og behov for fritid, sa Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen til FriFagbevegelse i november.

Under press

Det er ikke kun LO-forbunda som tar saker om dette til retten.

– For Norsk Sykepleierforbund (NSF) er dette en helt sentral sak, og vi jobber nå med flere søksmål for å sikre medlemmenes rettigheter. Det første søksmålet er sendt til domstolene, flere saker kommer, skriver forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i en e-post til FriFagbevegelse.

NSF mener at det er behov for å ivareta både dem som vil jobbe deltid og dem som ønsker høyere stilling bedre.

– Når arbeidsgivere tjener på å holde stillinger små, skaper det et system som presser sjukepleiere og svekker tjenesten, skriver Larsen.

NSF er medlem av hovedsammenslutninga Unio.

Yrkesorganisasjonene Sentralforbund (YS) har også flere saker som skal opp i retten, men foreløpig er ingen stevninger sendt inn, ifølge YS-advokat Ørnulf Kastet.

Hva mener arbeidsgiverne?

Arbeidsgivernes frykt er at det blir mer attraktivt å jobbe deltid enn heltid.

– Dette vil etter NHOs vurdering kunne få omfattende og til dels uoverskuelige både rettslige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser, sa Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO til LO-Aktuelt i oktober.

EUs deltidsdirektiv åpner opp for at det er lov å diskriminere deltidsansatte dersom det kan rettferdiggjøres av «objektive grunner».

Arbeidsgiverne er enige med LO i at dagens praksis er diskriminerende. Men en rapport fra fra Advokatfirmaet Lund & Co. mener at det likevel kan forsvares.

Den konkluderer med at «å fremme sysselsetting gjennom en heltidskultur som samtidig legger til rette for fleksibilitet på arbeidsgiver- og arbeidstakersida utgjør et legitimt formål etter EØS-retten».

Rapporten sier også at det kan være nødvendig å skille mellom frivillig og pålagt jobbing utover den avtalte arbeidstida. Rapporten sier at omfattende pålagt merarbeid uten overtidsbetaling kan være et brudd på direktivet.

Utredninga blei gjort på bestilling av arbeidsgiverorganisasjonene NHO, KS, Virke og Spekter.

Danmark og Sverige

Også hos våre nordiske naboer er spørsmålet om overtidsbetaling aktuelt.

Økt kompensasjon for mertid var et felles krav fra svenske LO under tarifforhandlingene i 2025. Det fikk de til i blant annet varehandelen og offentlig sektor, som begge har mange deltidsansatte.

I Danmark har spørsmålet blitt løfta til en såkalt faglig voldgift. Dette er en type domstol som avgjør uenigheter mellom fagforbund og arbeidsgivere.

Flere forbund har gått sammen og løfta saken på vegne av de ansatte i danske kommuner, regioner og stat. Avgjørelsen er venta i januar og kan ikke ankes.

Regjeringa i Norge har satt ned et lovutvalg som ser på konsekvensene EU-dommene kan få for den norske arbeidsmiljøloven. Dette skal levere sin utredning i september 2026.