Trygdeoppgjøret
Så mye øker pensjonen din i 2025
Den nye pensjonen blir utbetalt 20. juni.
Pensjonister kan forvente seg en månedlig økning og etterbetaling for mai.
Gorm Kallestad / NTB
Saken oppsummert
aslak@lomedia.no
Regjeringen har kommet med sitt reviderte nasjonalbudsjett for 2025.
Det betyr også at vi kan regne ut hvor mye alderspensjonen fra folketrygden vil øke.
Veksten i pensjonene reguleres nemlig etter gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det er regjeringens anslag om forventet lønn- og prisvekst som benyttes i trygdeoppgjøret.
Plusser på en tusenlapp
Trygdeoppgjøret avgjør inntekten til over én million alderspensjonister, over 370.000 uføre og flere andre som mottar ytelser fra Nav.
Den nye alderspensjonen blir endelig kjent når dette oppgjøret er ferdig 22. mai, men allerede nå kan vi altså gi en pekepinn på hva økningen blir.
Det betyr følgende:
3,71 prosent økt pensjon fra 1. mai 2025
En årlig pensjon som er 3,4 prosent høyere i 2025 enn i 2024
• Hvis pensjonen din var på 20.000 kroner i måneden i april i år, vil den altså øke med 3,71 prosent til 20.742 kroner fra 1. mai.
• Det tilsvarer 742 kroner mer per måned og 8.904 kroner mer i årlig pensjon.
• Hvis pensjonen din var på 25.000 kroner i måneden i april i år, vil den øke til 25.927,50 kroner fra 1. mai.
• Det tilsvarer kroner 927,50 kroner mer per måned og 11.130 kroner mer i årlig pensjon.
Alle beløp er før skatt, og utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 20. juni.
Slik har vi regnet det ut
Anslagene fra regjeringen er 4,4 prosents lønnsvekst og 2,8 prosents prisvekst i 2025. Da blir snittet av lønns- og prisveksten 3,4 prosent.
Ifølge Pensjonistforbundet får to avvik fra 2024 en innvirkning på utregningen:
Avviket er på 0,4 prosentpoeng fra antatt og faktisk lønnsvekst fra i fjor.
Avviket er på -0,8 prosentpoeng fra antatt og faktisk prisvekst fra i fjor.
Dette må det korrigeres for. Dette betyr en årlig alderspensjon som er 3,4 prosent høyere i 2025 enn i 2024
Da må pensjonen oppreguleres til 3,71 prosent fra 1. mai 2025.
Dette krever pensjonistene
Regulering av pensjon og trygder blir hvert år vedtatt av regjeringen.
Pensjonistforbundet har ikke hatt en forhandlingsrett med staten i trygdeoppgjøret siden 2011.
I trygdeoppgjøret er det derfor ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger.
Pensjonistforbundet synes at trygdeoppgjøret er et usosialt inntektsoppgjør, og vil at økningen i pensjon skal avtales i lønnsforhandlinger.
Forbundet har likevel krav som overrekkes regjeringen, selv om trygdeoppgjøret ikke avgjøres med forhandlinger. Oppgjøret starter 19. mai.
I år krever pensjonistforbundet at rammen for trygdeoppgjøret må være omtrent som lønnsveksten. Regjeringens anslåtte lønnsvekst er som nevnt 4,5 prosent.
Trygdene øker
Mens pensjonister får et snitt av lønns- og prisvekst, får mottakerne av trygd en økning tilsvarende lønnsvekst.
Trygdeoppgjøret omfatter en oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet (G). Dette beløpet er per 1. mai 2024 på 124.028 kroner.
Grunnbeløpet benyttes for å beregne pensjoner fra folketrygden og justeres hvert år. Dette beløpet er avgjørende for store grupper som uføretrygdede og de som mottar alderspensjon.
Etter at regjeringen har presentert resultatet av trygdeoppgjøret 22. mai, skal oppgjøret deretter behandles i Stortinget. Det har vært vanlig kutyme siden 2021.
Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i midten av juni.
Fjoråret ga en vekst i pensjonsutbetalingene, ifølge Nav. Utbetalingene bedret seg, men økningen var bare halvparten av det lønnstakerne hadde.
Aktuelt: 1. mai ble to Nav-satser skrudd opp
Flere saker
– Jeg er sliten når jeg kommer hjem, men det er fordi jeg har gjort noe fornuftig, sier Ann-Elisabeth Østby.
Ann-Elisabeth var på vei til å bli ufør. Så fikk hun jobb på Normal
Leif Martin Kirknes
HK fikk 300 nye medlemmer på ei uke
Økonomisk selvstendighet er viktig for likestilling mellom kjønnene, mener Linn Andersen, likestillingspolitisk rådgiver i LO.
Ole Palmstrøm
5 tips til kvinner for å bli økonomisk selvstendig
John Thomas Suhr reagerer på at butikken er søndagsåpen.
HK hevder at matbutikken er ulovlig søndagsåpen. Kiwi er ikke enig
– Jeg har ikke råd til å eie en egen bolig og lever fra lønning til lønning, forteller Kristoffer.
Martin Guttormsen Slørdal
Kristoffer jobber fulltid, men sliter med å få lønna til å strekke til
John Thomas Suhr er begeistret over en ny dom som gir deltidsansatte rett på mer betalt overtid.
Brian Cliff Olguin

