Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Tirsdag kveld går fristen ut for å bli enige i Norge viktigste lønnsoppgjør.

I første omgang blir det et lønnstillegg for noen grupper i privat sektor. Men resultatet får betydning for alle store lønnsoppgjør som kommer resten av våren.

Følger lojalt etter

Det er tre parter som forhandler i kveld: På den ene sida av bordet er arbeidstakernes organisasjoner LO og YS som forhandler for sine medlemmer i privat sektor.

På den andre sida av bordet er arbeidsgiverne NHO.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at det kun forhandles om penger.

Legger lista for andre

Lønnsoppgjøret mellom LO og NHO omfatter 190.000 LO-medlemmer. Resultatet i disse forhandlingene er altså førende for tariffområdene som følger etter – også i offentlig sektor. 

Den lønnsveksten som de blir enige om, kan altså svært mange vente seg. Derfor følges oppgjøret med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Tradisjonen er nemlig at industriens tåleevne overfor utenlandske konkurrenter legges til grunn for lønnsoppgjørene i Norge. Det er industrien som går i front.

Når de andre hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversida også skal forhandle om lønnstilleggene på sine områder, er det vanlig at de følger den økonomiske rammen som LO og NHO er blitt enige om.

Så mange gjeldet det

Fafo-forsker Kristine Nergaard anslår at enigheten mellom LO og NHO vil ha en innvirkning på hva rundt 1,8 millioner arbeidstakere kan vente seg i lønnstillegg.

Fordelingen er slik:

LO og NHO

• 190.000 LO-medlemmer og 32.000 YS-medlemmer.

• 378.000 som enten er funksjonærer eller ikke medlem av en fagforening.

LO forhandler på vegne av et bredt spekter av yrker – fra industriarbeidere, bussjåfører og luftfartspersonell til bygg- og anleggsarbeidere, hotell og restaurant og helse og omsorg. 

YS forhandler på vegne arbeidstakere i i hotell- og restaurantnæringen, renholdere, oljearbeidere, bussjåfører og ulike funksjonærer.

LO og Virke

150.000 i bedrifter med tariffavtale. Dette oppgjøret omfatter i hovedsak varehandelen.

Mindre tariffområder

120.000-150.000 i bedrifter organisert i Maskinentreprenørenes Forbund, den private delen av Spekter og ansatte i private barnehager.

Offentlig sektor

Følgende grupper vil få bestemt sine lønnsrammer av dette første, viktige lønnsoppgjøret:

• 530.000 ansatte i kommunene

• 165.000 ansatte i staten

• 160.000 ansatte i helseforetakene

Lojale mot rammen

I forrige mellomoppgjør i 2023 ble den økonomiske rammen på 5,2 prosents lønnsvekst. Det betyr at regninga til arbeidsgiverne økte med 5,2 prosent.

Det vanligste er at oppgjørene etter frontfaget er lojale mot denne rammen.

Begrunnelsen er at den konkurranseutsatte industriens tåleevne legges til grunn. Det blir hevdet at frontfagsmodellen har tjent alle arbeidstakergrupper vel og det norske samfunnet på en god måte.

Statistikken for de siste ti årene viser i hvert fall en jevn lønnsutvikling der alle arbeidstakergrupper har fulgt hverandre.

Frontfagsmodellen gir samtidig åpning for at det kan gjøres unntak for å rette opp skjevheter.

Tredelt ramme

Den økonomiske rammen er satt sammen av tre deler:

• Overheng

• Tarifftillegg

• Lønnsglidning

Tarifftillegget består både av lavlønnstillegget og det generelle tillegget som alle får.

Overheng er en økning i årslønna ut fra tillegg som er gitt året før, men som først får virkning 100 prosent i året forhandlingene foregår.

Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som arbeidsgiverne gir etter forhandlinger med fagforeningene på de enkelte arbeidsplassene – lokale forhandlinger.

Lokalt varierer det hvor mye arbeidstakerne får. Det avhenger blant annet av om klubben din er sterk, hvor godt det går i bedriften og hvor mye de tillitsvalgte lykkes i forhandlingene. 

Ny lønnsfest?

Det er viktig å huske at den økonomiske ramma er et gjennomsnittstall. Noen vil øke mer, andre mindre. De siste åra har det vært en tendens til at de høytlønte har økt sine lønninger mest.

I og med at prisene økte med 5,5 prosent i 2023, da ramma var på 5,2 prosent, opplevde folk flest en reallønnsnedgang. Det vil si at prisene økte mer enn lønningene. 

Fjoråret, derimot, kunne betegnes som en lønnsfest, og norske arbeidstakere fikk et skikkelig reallønnshopp. Veksten på 2,4 prosent ble det beste resultatet siden 2012. 

LO vil ikke tallfeste lønnskravet i år, men leder Jørn Eggum i Fellesforbundet er ikke fremmed for at fjorårsresultatet er et godt utgangspunkt for hvor man skal ende.

Anslaget for prisveksten i år er 2,7 prosent, ifølge teknisk beregningsutvalg (TBU). 

Hvis vi leker litt med tall, og plusser fjorårets lønnsvekst på 2,4 prosent med anslått prisvekst i år, vil det si at Eggum har et håp om å få en ramme på 5,1 prosent i årets oppgjør.