Over 700.000 har den dårligste pensjonssparinga på jobben: – Altfor dårlig

Mer enn en av tre arbeidstakere i privat sektor får kun den dårligste tjenestepensjonen spart av arbeidsgiver, viser tall fra Finans Norge.

Det er over 720.000 arbeidstakere.

– Det er altfor dårlig. To prosent er ikke nok å leve av, sier Brede Edvarsen, leder av Norsk Arbeidsmandsforbund, til LO-Aktuelt.

Arbeidsgivere må spare tjenestepensjon til sine ansatte. I privat sektor må bedriften spare minst 2 prosent av lønna – dette kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Mange av Edvardsens medlemmer har kun den laveste lovlige pensjonssparinga gjennom jobben.

Lavtlønte yrker

Arbeidsmandsforbundet organiserer blant annet reinholdere og vektere. Begge er grupper med lønn langt under snittet og har ofte kun den lavest lovlige pensjonssparinga gjennom jobben.

– Når både lønna og spareprosenten er lav, vil man sitte igjen med lite. De som ikke har andre ordninger som privat sparing, vil slite med å leve av pensjonen, sier Edvarsen.

Det blir en slags dobbel straff, mener forbundslederen.

HK-Nytt har tidligere vist at det er en sammenheng mellom lønn og gjennomsnittlig sparesats i ulike bransjer.

Jo lavere lønna er, desto dårligere er pensjonsordninga på jobben, og omvendt.

– Tjenestepensjonssystemet er nærmest designa for å gi høyere pensjoner til de med høy inntekt, sier pensjonsforsker Knut Røed ved Frischsenteret til HK-Nytt.

Det kan bidra til å øke klasseforskjellene. Han forklarer at de ulike delene av pensjonssystemet ikke er like «rettferdige».

– Folk i yrker der lønna er lav og behovet for å trekke seg ut av arbeidslivet tidlig er større, har generelt sett dårligere pensjonsordninger, sier Røed.

Les også: Oljeansatte får sju ganger så mye i pensjon fra jobben som en servitør

Får ikke forhandle

– Der man har lokal forhandlingsrett har mange vært flinke og klart å forhandle opp pensjonen. I for eksempel bergverk og anlegg er det mange medlemmer som har den høyeste sparesatsen, sju prosent, sier Brede Edvardsen.

Men blant Arbeidsmandsforbundets medlemmer, er vekterne og reinholderne omfatta av såkalte normallønnsavtaler. Enkelt forklart betyr det at all lønna deres blir forhandla om sentralt. De har ikke lokale lønnsforhandlinger.

Forbundet har prøvd å forhandle fram en bedre tjenestepensjon i disse bransjene, uten å få gjennomslag.

– Dette er bransjer der lønna ikke er all verden og det er mye deltid. De som har minst fra før, sitter igjen med minst når de blir pensjonister, sier Edvardsen.

LO vil heve minstesatsen i privat tjenestepensjon fra 2 til 4 prosent. Det vil bety dobbelt så høy pensjonssparing for de som i dag kun har den lavest lovlige satsen.

Det er nettopp yrker med lav lønn og mye deltid som vil nyte best av en økt minstesats – i tillegg til ansatte som jobber på arbeidsplasser uten tariffavtale og mulighet til å forhandle fram bedre ordninger.

Må vente

Både SV og Rødt vil også øke minstesatsen for privat tjenestepensjon – den såkalte OTP-en.

Arbeiderpartiet har sagt de vil øke minstesatsen, men har skjøvet ansvaret over på partene i arbeidslivet. Det vil si arbeidstakerorganaisjonene og arbeidsgiverorganisasjonene.

Men først i pensjonskøen til LO står ny AFP, som vil være en av de viktigste sakene for LO det neste året. AFP står for avtalefesta pensjon og er en pensjonsordning folk med tariffavtale kan ta ut fra de er 62 år.

– Vi har absolutt økt tjenestepensjon på agendaen, men før det må vi få til en ny AFP-ordning. For begge deler vil det følge med en regning for arbeidsgiverne, sier Edvardsen.

LO skal etter planen forhandle med NHO om nye AFP-regler i lønnsoppgjøret våren 2027.

Her kan du se hvordan tidsplanen for ny AFP er.