Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I Norge skal alle ha en tjenestepensjon.

Den kalles obligatorisk tjenestepensjon og forkortes ofte til OTP.

Minstesatsen for OTP er to prosent.

Det betyr at alle arbeidsgivere er pliktige til å betale inn minst to prosent av lønna til en pensjonsordning.

Men det er lov å betale mer, helt opp til sju prosent.

Bli klokere: Sånn fungerer tjenestepensjon

Forskjellig lønn

I serveringsbransjen er gjennomsnittslønna 465.000 kroner i året.

I oljebransjen er årslønna nesten 1,1 millioner kroner.

I oljebransjen betaler arbeidsgiverne sju prosent av lønna som innskudd til tjenestepensjonen.

I serveringsbransjen betaler arbeidsgiverne i gjennomsnitt 2,2 prosent innskudd.

En ansatt i oljebransjen tjener altså mer enn dobbelt så mye som en ansatt i serveringsvirksomheten, men forskjellen eksploderer når det kommer til tjenestepensjon.

(Se oversikt over alle næringene nederst i saken)

En oljearbeider vil få sju ganger mer i tjenestepensjon enn det en ansatt i serveringsbransjen får.

Etter 25 år med innskudd til tjenestepensjonen vil en oljeansatt ha en pensjonskapital på nesten to millioner kroner pluss renter.

En ansatt i serveringsbransjen vil ikke ha mer enn 285.000 kroner i innskudd etter 25 år.

Heving til fem prosent

Rødt har fremmet forslag til Stortinget om å øke minstesatsen for OTP fra to prosent til fem prosent.

Da Stortingets finanskomité behandlet forslaget, gikk de fleste partiene mot Rødts forslag.

Arbeiderpartiet vil i stedet prioritere arbeidet med å innføre en sliterordning i folketrygden og få reformert avtalefestet pensjon (AFP).

Bedre for en halv million arbeidstakere

SV, Venstre og MDG støttet Rødts forslag, men mente at det var nok å heve OTP-satsen til fire prosent.

Et argument mot å heve minstesatsene i tjenestepensjonen, er at det vil bli dyrere for bedriftene.

Tall fra Finans Norge viser at en heving av minstesatsen vil koste bedriftene i Norge samlet 6,9 milliarder kroner.

Dette vil gi en halv million arbeidstakere en bedre pensjon.

– Jeg er skuffa over at ikke Arbeiderpartiet bruker det flertallet vi har til å støtte dette forslaget på en eller annen måte, sier Mímir Kristjánsson fra Rødt.

Han mener tallene fra Finans Norge viser at dette er et klassespørsmål. Det er de med lavest lønn som får den laveste pensjonen.

Kristjánsson sier at Rødt prøvde å moderere forslaget for å få med Arbeiderpartiet, men at de ikke ville være med på å heve minstesatsen for OTP.

Uansvarlig å vedta

– Vi har verken sagt ja eller nei til dette forslaget, sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Rigmor Aasrud til FriFagbevegelse.

– Men vi mener at det er uansvarlig å ta stilling til et så omfattende forslag uten etter innspill fra partene i arbeidslivet.

Akkurat nå holder en arbeidsgruppe i departementet på med å evaluere pensjonsreformen.

I tillegg til AFP-reform og sliterordning foregår det også endringer i særaldersgrenser i privat sektor.

Alt dette, i tillegg til de store kostnadene som ligger i Rødts forslag, gjør at Arbeiderpartiet mener det er uansvarlig å vedta så store endringer i pensjonssystemet nå.