Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

17. april for to år siden trakk over 18.000 fagorganiserte på seg streikevestene. LO og NHO hadde ikke blitt enige.

NHO godtok forslaget som mekleren hadde lagt på bordet, men LO sa nei.

LO mente at de sentrale tilleggene var for små. For mye av tilleggene skulle avtales lokalt på den enkelte bedrift.

200.000 fagorganiserte var omfattet av konflikten i 2023. Aldri før hadde LO streiket i et mellomoppgjør.

NHO ga seg

Etter fire dagers streik ga NHO seg. Fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg ble som LO ønsket.

Før oppgjøret hadde LO vedtatt kravene. De ville «sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn.»

Nå er det klart for et nytt oppgjør.

Tirsdag vedtar LO sine krav. Natt til 2. april foregår innspurten i forhandlingene, og da vet vi hvor store tilleggene som blir avtalt mellom LO og NHO blir, og hvor mye som skal avtales ved den enkelte bedrift.

Hvis det ikke blir streik.

Dårlig erfaring

Kravene vil ganske sikkert være økt reallønn. LO vil prioritere likelønn og motvirke lavlønn.

Metoden er store sentrale tillegg.

Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Ecura er Karina Andersen har dårlig erfaring med lokale forhandlinger 

Birgit Dannenberg / Fagforbundet

Ecura Bo og Habilitering er en privat helseinstitusjon. De ansatte får bestemt lønnstilleggene sine i forhandlingene mellom LO og NHO

Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Ecura er Karina Andersen. Hun har dårlig erfaring med lokale forhandlinger

– Vi opplever det samme hvert år ved lokale lønnsforhandlinger, nemlig at det aldri er overskudd nok til å gi oss lønnsøkning lokalt. Overskuddet havner alltid på rundt 3 prosent, sier Andersen. Det blir aldri noe igjen til lokale tillegg.

De ansatte må nøye seg med tilleggene som blir gitt i de sentrale forhandlingene.

Andersen mener at høye konsernbidrag og det som kalles «management fees» gjør at det blir lite igjen til de ansatte.

I LOs favør

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, mener at lønnsoppgjørene må gi rom for at det skal tas hensyn til forholdene på den enkelte arbeidsplass når de lokale lønningene skal fastsettes.  

Sjeføkonomen mener at utviklingen de tre siste årene har gått i LOs favør.

– Vanligvis pleier rundt 20 prosent av lønnstilleggene i industrien å bli gitt sentralt, og resten lokalt. De tre siste årene har det forskjøvet seg slik at rundt 40 prosent av tilleggene gis sentralt, sier Dørum.

– De lokale tilleggene på den enkelte bedrift er med til å gi fleksibilitet. Lønnsnivået blir tilpasset den enkelte virksomhet.

To bransjer

Akkurat i år er det to bransjer som skiller seg ut.

Byggebransjen og hele byggevareindustrien skiller seg negativt ut. Byggevirksomheten har falt dramatisk.

I den andre enden av skalaen er leverandørindustrien til oljenæringen. De har fortsatt svært gode dager på grunn av oljeskattepakka som Stortinget vedtok under pandemien.

– Lønnsdannelsen i frontfaget bidrar til at vi jobber smartere og mer effektivt.

De lokale forhandlingene på bedriftene skal basere seg på fire kriteriene; bedriftens lønnsomhet, framtidsutsikter, konkurransesituasjon og produktivitet.

Mot økende forskjeller

For LO er samordnet lønnsdannelse med sentrale tillegg viktig.

«Slike tillegg er i seg selv et av de viktigste virkemidlene mot økende lønnsforskjeller», het det i fjorårets uttalelse før tariffoppgjøret.

Dette kravet kan Karina Andersen i Ecura skrive under på.