Nav-praktikanter erstatter vanlig ansatte i flere butikker, mener HK

«Elin» hadde jobbet i butikk i 34 år da ledelsen for ett år siden la fram for de ansatte et stykke papir. Papiret var en avtale som sa at de ansatte i Kiwi-butikken gikk med på å gå ned i timetall. Beskjeden fra sjefen var klar, hvis de ikke leverte, eller hvis de ikke ville underskrive, ville de ikke ha jobb mer.

Flere av de ansatte reagerte sterkt på beskjeden, blant annet fordi sjefen nylig hadde tatt inn en kvinne på arbeidspraksis fra Nav. Kvinnen jobbet fulltid i butikken, og selv om sjefen sa at hun ikke skulle ta timer fra de ansatte, opplevde de argumentene som lite troverdige.

– Jeg tenkte at dette ikke var riktig, og at vi ikke burde underskrive, sier «Elin» som ønsker å være anonym.

Men sjefen ga dem kort frist, bare én og en halv uke, og «Elin» og de fleste andre valgte å gå med på avtalen.

– Vi skjønte jo at sjefen måtte bruke ekstratimer for å få det til å gå rundt, så vi håpet det ikke ville bety så mye i praksis, forteller «Elin».

Måtte gå ned i stilling

Den erfarne butikkmedarbeideren måtte gå ned 10 prosent i stilling. Flere av de med kortest ansiennitet enda mer.

Etter at den første praksisperioden var over, tok sjefen inn en ny kvinne på arbeidstrening.

– Når vi andre hadde fri, var hun på jobb, forteller «Elin».

Hun reagerte på at kvinnen ikke fikk opplæring i annet enn å fylle på varer.

– Når du er i arbeidspraksis, skal du ha opplæring i flere oppgaver. Hvis du bare har lært å fylle på varer, er det lite å vise til når du skal søke jobb senere. Begge kvinnene var heldigvis flinke til å ta seg fram sjøl, men sjefen gjorde svært lite for at de skulle få noe ut av praksisen. Det var ganske åpenbart at det handlet om å spare penger, sier «Elin» som også har bakgrunn som tillitsvalgt.

• Følg oss på Facebook

Ber om møte med Nav

For Christopher Beckham, 2. nestleder i Handel og Kontor, er «Elins» historie ikke overraskende.

– Vi er i utgangspunktet veldig positive til arbeidstrening fordi det er en ordning der arbeidsledige kan tilegne seg ny kompetanse. Men vi ser stadig vekk at bedrifter tar inn praksiskandidater som går rett inn i vaktlistene. Slik skal det ikke være. Den som er i praksis, skal komme i tillegg til den ordinære bemanningen, sier Beckham.

Beckham forteller om to eksempler på misbruk av ordningen, som han selv har fått høre om når han har vært på bedriftsbesøk.

– I det ene tilfellet snakket jeg med en butikkansatt som hadde 80 prosent stilling. Da jeg spurte om hun ikke kunne tenke seg full stilling, svarte hun at ˈjo, det ville hun gjerne ha, men det var ikke mulig på grunn av praksiskandidateneˈ. Butikken hadde på det tidspunktet to personer i praksis. Den ene hadde vært der i ett år.

Det andre eksempelet var en butikk der det var to praksiskandidater på jobb. Det viste seg at butikksjefen var syk og at de to var alene om å drive butikken.

– Det er uholdbart. Å være i praksis skal være en læresituasjon. De skal ha opplæring og oppfølging, og de skal ikke drive butikk gratis.

• Slik unngår du AFP-smellen

Økt arbeidsløshet

Beckham setter de mange eksemplene i sammenheng med den økende arbeidsledigheten.

– Dette er et økende problem. Jo mer arbeidsledigheten stiger, dess større press blir det på vårt område.

– Mener dere at det er et behov for å endre ordningen?

– Vi mener det er behov for at Nav har tettere oppfølging av de som er praksis, og klargjør overfor bedriftene at disse ikke skal inngå som en del av den ordinære bemanningen.

Derfor har Handel og Kontor bedt om et møte med Nav-direktør Sigrun Vågeng for å diskutere utfordringene med ordningen, forteller Beckham.

Han understreker at også tillitsvalgte må passe på i egen bedrift.

– Men når andelen organiserte er lav, og når Nav ikke har ressurser til å følge opp praksiskandidatene på en god måte, blir det veldig mange huller i systemet.

Les også: Nav skal kutte ned på kjøp av private tjenester

Tør ikke å si ifra

LO-Aktuelt har snakket med flere ansatte i HKs regionapparat, som forteller om den samme utviklingen.

Harald Olsen, regionkontorleder i region Østlandet sør, karakteriserer misbruk av arbeidstreningsordningen som et økende problem.

– Det er ikke uten grunn av vi har hatt noen runder med Nav om dette, sier Olsen.

Han forteller at HK i flere tilfeller har bidratt til at enkeltbedrifter i regionen ikke lenger får lov til å ta inn praksiskandidater.

Runa Bolstad Laume i Handel og Kontor Oslo og Akershus sier hun møter stadig flere praksiskandidater når hun er ute på bedriftsbesøk, og mener dette er en gruppe fagbevegelsen burde være mer opptatt av.

– Er det én gruppe som burde vært fagorganisert, er det dem. De er glade for å ha fått en fot innenfor, derfor tør de heller ikke si fra. Det er mennesker i en veldig sårbar situasjon.

Les også: Gir unge utenfor en ny sjanse

– Burde få karantenetid

Saken til «Elin» og hennes kollegaer havnet etter hvert på bordet til Bjørg Karin Lekva i Handel og Kontor Indre Østland. Hun reagerte sterkt på dagligvarebutikkens praksis.

– Jeg synes ikke det burde være lov å ta inn personer på arbeidstrening når man nettopp har nedbemannet. Da burde det være en karantenetid, sier hun til LO-Aktuelt.

Etter at Handel og Kontor tok opp saken, har arbeidstreningen i «Elins» butikk opphørt og i vår fikk de ansatte ny turnus med flere timer. Alle har imidlertid ikke fått tilbake det timetallet de opprinnelig hadde, og på veien har flere av de ansatte valgt å slutte.

– Dette skjer dessverre mange steder i dag. Det er synd at det skal løse seg ved at folk slutter, sier Lekva.

Les også: Dette får du av LO hvis du blir arbeidsledig

Kiwi: – Mange praktikanter får jobb

Kristine Aakvaag Arvin, pressekontakt i Kiwi, bekrefter overfor LO-Aktuelt at de kjenner til at det har vært i hvert fall én praktikant fra Nav ved den aktuelle butikken og at butikken har vært igjennom en nedbemanningsprosess.

– Det dreide seg om en nødvendig nedbemanningsprosess, og vi i Kiwi sentralt har ikke fått tilbakemeldinger om at det var noe å utsette på den prosessen, sier Arvin.

På generelt grunnlag sier hun at kjeden har et tett og godt samarbeid med Nav, og at Kiwi sentralt er tydelige på at praktikanter ikke skal erstatte øvrige ansatte i butikkene.

– Vi har hatt flere hundre praksiskandidater fra Nav i våre butikker. For oss er det en måte å ta samfunnsansvar på, samtidig som vår erfaring er at det er med på å skape et mangfold på arbeidsplassene som er bra for arbeidsmiljøet.

Arvin understreker at de som er i arbeidstrening, ikke automatisk kan vente seg en fast jobb i kjeden, men at mange har fått nettopp det.

– Vi har butikker hvor over halvparten av de ansatte har fått jobb via Nav.

For å lykkes med det, kreves imidlertid god opplæring og tett oppfølging i den enkelte virksomhet, presiserer Arvin.