Nå har LO én million medlemmer

LO-leder Peggy Hessen Følsvik inviterte statsminister Jonas Gahr Støre på scenen under Arbeiderpartiets landsmøte for å fortelle gladnyheten.

Til voldsom applaus kunne Peggy Hessen Følsvik komme med gladnyheten: Nå har LO én million, ett hundre og åtti medlemmer.

Tallene tikket inn på mobilen til LO-lederen fredag formiddag, samme dag som Hessen Følsvik skulle hilse landsmøtet til Arbeiderpartiet.

Å passere én million medlemmer har LO arbeidet for lenge.

– Størrelse gir oss makt. Men vi er bare sterkere når vi står sammen. I LO og i arbeiderbevegelsen, sa Peggy Hessen Følsvik til landsmøtet.

Flere medlemmer under streiken

I april streiket LO i fire dager for å gi medlemmene økt kjøpekraft og for å løfte de lavest lønte. Streiken endte med et generelt tillegg til alle LO-medlemmer i NHO-bedrifter på 7,5 kroner i timen.

I tillegg får de lavtlønte tre eller fire kroner ekstra, avhengig av om de har lokal forhandlingsrett eller ikke.

– Det viste styrken i å være mange. Og styrken i å stå sammen, sa Følsvik fra talerstolen.

Medlemmene rant inn. Bare i løpet av de tre første streikedagene vokste Fellesforbundet med mer enn 1.000 medlemmer, meldte Klassekampen. Handel og Kontor økte med over 800 medlemmer. Også mange andre forbund opplevde medlemsvekst.

– Dette tror og håper jeg skal stå igjen etter dette landsmøtet i Arbeiderpartiet, var meldingen fra LO-lederen.

Vekst under pandemien

LO-lederen peker på tre årsaker til medlemsboomen.

– Vi opplevde en enorm medlemsvekst under pandemien. Folk søkte trygghet i urolige tider. Så fikk vi en regjering som doblet fagforeningsfradraget og som sammen med oss har jobbet for å styrke det organiserte arbeidslivet, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

– Til slutt vil jeg nevne streiken i april som ga oss det siste løftet som har gjort at vi nå teller over en million LO-organiserte i Norge.

Hun er klar på at en million medlemmer gir LO enda mer kraft og enda mer styrke som skal brukes i kampen for å sikre tryggheten og inntekten til folk.

Ja til arbeidslinja

I sin tale til landsmøtet, påpekte LO-lederen at årets streik ikke bare var en kamp for bedre lønn. Det var også en streik for arbeidslinja.

– Vi streiket for å løfte de med de laveste lønningene. Fordi det skal lønne seg å jobbe. Vi kjemper mot sosial dumping i byggebransjen, på verftene, og i andre sektorer som utsettes for lavlønnskonkurranse. Fordi det skal lønne seg å jobbe, gjentok hun.

«Arbeidslinja» handler enkelt forklart om at det skal lønne seg å jobbe framfor å motta trygd og ytelser. Den siste tiden har flere politikere, både innad i Arbeiderpartiet og fra andre partier, kritisert arbeidslinja og hvordan den har vært fortolket.

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson har hevdet at «arbeidslinjen er en form for alternativ medisin som er mye farligere enn noe sjaman Durek har funnet på», og kritiserer regjeringen for ikke å ta godt nok vare på de med dårligst råd.

Oslo-byråd Rina Mariann Hansen har kalt arbeidslinja et «fryktelig begrep».

LO-lederen ga klar beskjed til Ap-landsmøtet om at hun mener det er viktig å støtte opp om arbeidslinja.

– Vår jobb som parti og bevegelse er å ivareta interessene til de som arbeider. Til arbeidsfolk. Derfor blir det veldig fremmed for meg å være kritisk til arbeidslinja. For meg handler arbeidslinja om det kravet LO har stilt i hele vår historie: Arbeid til alle, sa hun i sin tale til landsmøte.

Med retten til arbeid, mener hun retten til å kunne bidra til samfunnet, kunne sette mat på bordet, og bruke hverdagen til noe meningsfylt.

– Det er dette som er arbeidslinja for oss i arbeiderbevegelsen, og den skal vi ikke gi slipp på, la hun til.

Kommentar: «Skal det lønne seg å jobbe? Da er dette veien å gå»

Lønnsomt å jobbe

Høyre misbruker arbeidslinja til å angripe velferdsstaten, i stedet for å gjøre noe med de stadig lavere lønningene i bunn, hevder Peggy Hessen Følsvik.

– Vi avslører den strategien. Det er jo vi som vil at det skal lønne seg å jobbe, sier hun.

Samtidig poengterer LO-lederen viktigheten av å koble trygdeordningene til arbeidsdeltakelse. Trygd, pensjoner, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, fødselspermisjoner og de andre ordningene er knyttet til arbeid, påpeker hun.

– Det betyr at trygdesystemet gjør det mer lønnsomt å arbeide. Forutsatt at du har helse til det. Og har du ikke det, skal du ikke straffes økonomisk. Da skal du tas vare på av fellesskapet, sa Peggy Hessen Følsvik.