Lønnshopp for ansatte i varehandelen: Sjekk om det gjelder deg
Allerede før lønnsoppgjøret er i gang, øker lønna til de mest erfarne butikkansatte med 5 kroner i timen.
Martin Guttormsen Slørdal
Saken oppsummert
lene.svenning@lomedia.no
Handel og Kontor og arbeidsgiverorganisasjonen Virke er enige om å øke de to øverste lønnstrinnene i Landsoverenskomsten, lønnstrinn 5 og 6, med 5 kroner i timen. Det tilsvarer 813 kroner i måneden.
Landoverenskomsten er den tariffavtalen, eller overenskomsten som den også kalles, som omfatter flest av de ansatte i varehandelen. Selv om avtalen ikke gjelder alle ansatte i varehandelen, anses den som normdannende i bransjen.
24.000 medlemmer i Handel og Kontor er omfattet av disse avtalene og kan få dette tillegget, opplyser forbundet. Men det vil trolig treffe langt flere. Også uorganiserte på bedrifter med tariffavtale er omfattet av avtalen. Hvor mange det dreier seg om, har HK ikke oversikt over. Om lag 370.000 personer jobber i varehandelen. Selv om langt fra alle er omfattet av tariffavtalen, følger bedrifter lønna i avtalen. Men ansatte uten tariffavtale har ikke krav på samme lønn.
Ansatte som har minst fem års ansiennitet ligger på lønnstrinn 5, mens ansatte som har seks års ansiennitet eller mer, ligger på lønnstrinn 6. Disse to gruppene får altså 5 kroner mer i timen fra 1. februar – allerede før lønnsoppgjøret for denne gruppa har startet. Lønnstillegget skal etterbetales.
Også ansatte som er omfattet av HK og Virkes avtale for reiselivsbransjen og ligger på trinn 4 i denne avtalen, får 5 kroner mer i timen fra 1. februar.
Treffer flest medlemmer
Årsaken til denne lønnsøkningen er at disse avtalene har en såkalt garantilønnsbestemmelse. Den sikrer at avtalenes høyeste minstelønnssats ikke skal være for lav sammenlignet med gjennomsnittslønnen på tariffområdet per 1. februar. Garantitilleggene varierer dermed fra år til år.
– I år ble vi enige om å heve både lønnstrinn 5 og 6, slik at vi opprettholdt avstanden mellom disse to trinnene. Det er på trinn 5 og 6 at vi finner de fleste av HKs medlemmer i bransjen, forklarer HK-leder Christopher Beckham.
Alternativet ville være å smøre pengene tynt utover alle lønnstrinnene.
Mer å hente
4. april starter lønnsoppgjøret mellom HK og Virke. Beckham forventer resultater.
– Selv om garantilønnsbestemmelsen gir god uttelling i år, skal vi forhandle om penger. Vi kommer også til å komme med krav om å endre teksten i tariffavtalen, om bærekraft, tillegg og søndagsarbeid. Vi skal forhandle om forbedring av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Det finnes det penger til, sier Beckham.
HKs forbundsstyre har ennå ikke konkretisert kravene sine, men LOs representantskap vedtok på sitt møte 22. februar hovedkravene: Økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Det betyr at lønna må øke mer enn prisene. Og prisveksten i år er anslått til å bli 3,3 prosent.
Det er Fellesforbundet og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri som forhandler først for de ansatte i industrien – det såkalte frontfaget. Det legger sterke føringer for alle andre lønnsforhandlinger utover våren, også HKs.
– Vi er helt avhengig av hva frontfaget kommer fram til, understreker HK-lederen overfor HK-Nytt.
Tirsdag 15. mars brøt Fellesforbundet lønnsforhandlingene med Norsk Industri. Nå får partene hjelp av Riksmekleren, i år som alle andre år.
Flere saker
Heiko Junge / NTB
Rema-Reitan tjente like mye som 211 butikkmedarbeidere
Natt til onsdag kalte de fem rgrønne partiene inn til pressekonferanse i Stortinget: Det er er enighet om statsbudsjettet for neste år.
Heiko Junge / NTB
De rødgrønne er enige om budsjettforlik
AVTALE I BOKS: Grenseavtalen om hvilket forbund som skal ha retten til å organisere hvilke grossistlagre ble signert av leder i Handel og Kontor, Christopher Beckham (til venstre) og leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, mandag 1. desember.
Herman Bjørnson Hagen
Striden om hvem som «eier» lagerarbeiderne er over
TØFT BOLIGMARKED: Kristine Leistad har ikke råd til å kjøpe bolig alene. Da må hun eventuelt finne noen å kjøpe sammen med.
Martin Guttormsen Slørdal
Kristine (26) tjener 452.500 kroner, men må fortsatt bo hjemme hos mor
Ordningen med halvt skattetrekk ble innført i 1952 – fordi folk, da som nå, har høyere utgifter i desember i forbindelse med julefeiringen.
Ole Palmstrøm
Dette må du vite om «halv skatt» før jul
Nå får ansatte og deres tillitsvalgte økt innflytelse på omstilling i bedriftene som handler om å tilpasse seg klimaendringene.
Håkon Mosvold Larsen / Terje Pedersen / NTB

