Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Årets lønnsoppgjør er i full gang, og 31. mars ble det en rekordrask løsning etter at LO og NHO hadde gått i front. Resultatet ble fem kroner i økt timelønn og 9.750 kroner i økt årslønn.

Trygdeoppgjøret starter 19. mai og skal være ferdig 22. mai. Først da blir den nye pensjonen klar.

Resultatet i dette oppgjøret avgjør inntekten til over én million alderspensjonister, over 370.000 uføre og flere andre som mottar ytelser fra Nav.

– Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves. Vi krever at det tas solidariske grep, sier leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

Krav om forhandlinger

Den nye alderspensjonen fra folketrygden blir kjent når oppgjøret er ferdig i mai, men allerede nå kan pensjonistforbundets prognose gi en pekepinn på hva økningen kan bli.

Regulering av pensjon og trygder blir hvert år vedtatt av regjeringen. Pensjonistforbundet har ikke hatt en forhandlingsrett med staten i trygdeoppgjøret siden 2011.

I trygdeoppgjøret er det derfor ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger.

Pensjonister får et snitt av lønns- og prisvekst, mens trygdede får en økning som tilsvarer lønnsvekst.

Leder Jan Davidsen i pensjonistforbundet synes at trygdeoppgjøret er et usosialt inntektsoppgjør. Forbundet vil at økningen i pensjon skal avtales i lønnsforhandlinger.

Dette kan bli resultatet

Hvor mye årets økning av alderspensjonen fra folketrygden vil bli, tar utgangspunkt i det nevnte snittet av lønns- og prisvekst.

Prognosen fra forbundet er følgende:

• 3,49 prosent økt pensjon fra 1. mai 2025

• Årlig blir dette en pensjon som er 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024

Hvis pensjonen din er på 20.000 kroner i måneden i april i år, vil den altså øke med 3,49 prosent til 20.698 kroner fra 1. mai.

Det tilsvarer 698 kroner per måned og 8.376 kroner mer i årlig pensjon. Alle beløp er før skatt.

Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 20. juni.

Her kan du bruke pensjonistforbundets kalkulator for beregne din pensjon

Må vente til 15. mai

Forbundets prognose baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Anslagene fra SSB er 4,2 prosents lønnsvekst og 2,7 prosents prisvekst.

Da blir snittet av lønns- og prisveksten 3,25 prosent.

Det er en grunn til at dette er en prognose. Det kan nemlig skje små avvik.

I trygdeoppgjøret er det regjeringens anslag om forventet lønns- og prisvekst i år som skal benyttes. Disse tallene blir kjent når regjeringen kommer med sitt reviderte statsbudsjett 15. mai.

Prognosen fra forbundet viser også en høyere vekst fra 1. mai enn det som er den årlige veksten. Dette skyldes reguleringen fra i fjor.

Pensjonene økte med 2,76 prosent fra 1. mai 2024. Pensjonen ble dermed 2,76 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025 sammenlignet med januar til og med april i 2024.

Ferdig i midten av juni

Trygdeoppgjøret omfatter en oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet (G). Dette beløpet er per 1. mai 2024 på 124.028 kroner.

Grunnbeløpet benyttes for å beregne pensjoner fra folketrygden og justeres hvert år. Dette beløpet er avgjørende for store grupper som uføretrygdede og de som mottar alderspensjon.

Etter at regjeringen har presentert resultatet av trygdeoppgjøret 22. mai, skal oppgjøret deretter behandles i Stortinget. Det har vært vanlig kutyme siden 2021.

Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i midten av juni.

Fjoråret ga en vekst i pensjonsutbetalingene, ifølge Nav. Utbetalingene bedret seg, men økningen var bare halvparten av den lønnstakerne hadde.

Dette er kravene

Pensjonistforbundet har krev som overrekkes regjeringen, selv om trygdeoppgjøret ikke avgjøres med forhandlinger. Det gjennomføres blant annet drøftinger.

I år krever pensjonistforbundet at rammen for trygdeoppgjøret må være omtrent som lønnsveksten. SSBs anslåtte lønnsvekst er 4,2 prosent.

Kravene fra forbundet innebærer også at det tas opp saker utover selve pensjonsøkningen. De kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for 2026.

Jan Davidsen synes at trygdeoppgjøret må inneholde et minstebeløp i kroner som alle pensjonister har krav på, uavhengig av pensjonsnivå.

Forbundslederen har tidligere tatt til orde for at Stortinget må bevilge ekstra midler til dette over statsbudsjettet.

Årsaken er at Pensjonistforbundet vil sikre pensjonister og uføre med lav og middels inntekt en bedre inntektsutvikling.

6.000 kroner mer i året

Det er verdt å merke seg at minstepensjonen for enslige øker med 6.000 kroner per år fra 1. mai 2025.

Det er et resultat av at SV fikk gjennomslag for et av sine krav for en mer rettferdig og sosial profil i fjorårets budsjettforlik med regjeringen.

Økningen vil ikke påføre pensjonistene ekstra skatt. Årsaken er at forliket fra i fjor også opprettholder vedtaket om skattefrihet for minstepensjon.

– Dette gir en viss forbedring i inntektsutviklingen. Imidlertid vil noen oppleve redusert bostøtte eller lavere offentlig tjenestepensjon som følge av økningen i minstepensjonen, sier Davidsen.

Han frykter at denne reduksjonen i praksis kan utligne gevinsten.

Mye lest: 85 000 pensjonister lever under fattigdomsgrensa