Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Anna Molberg, som er Høyres arbeidspolitiske talsperson vil fjerne fagforeningsfradraget både for fagorganiserte og arbeidsgivere.

Begrunnelsen er at hun ønsker et bredere arbeidsfradrag som gagner flere, også de utenfor arbeidslivet. Og at det skal bli mer lønnsomt å jobbe.

LO reagerer kraftig på dette utspillet. NHO støtter heller ikke Molbergs forslag.

– NHO er opptatt av at vi har en høy organisasjonsgrad. Trepartssamarbeidet er kjernen i lønnsdannelsen og den norske modellen, sier områdedirektør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom, til FriFagbevegelse.

Å endre fagforeningsfradraget er derfor ikke noe NHO har tatt til orde for.

Når Høyre møtes til sitt ekstraordinære landsmøte i februar, skal partiet behandle forslag til resolusjoner «som skal bidra til å omstille Norge».

I Høyres resolusjonskomité er Anna Molberg alene om standpunktet i dette konkrete forslaget.

Skattelette til alle

Molberg understreker at hun ikke vil øke skattene for arbeidsfolk, men vil gi samme skattelette til alle, uansett om du er fagorganisert eller ikke.

Har du betalt fagforeningsfradrag kan du trekke fra inntil 8250 kroner i den skattepliktige inntekt for 2025. For inneværende inntektsår er det økt til 8700 kroner.

For de som er organisert i et forbund er fagforeningsfradraget dermed et skattefradrag der du kan trekke fra innbetalt fagforeningskontingent i skattemeldingen, med maksgrenser fastsatt av Skatteetaten (f.eks. 8700 kr for inntektsåret 2026), noe som reduserer skattbar inntekt. 

Om Molberg skulle få gjennomslag for sitt forslag, vil fagorganiserte dermed få mindre skattelette enn de som er uorganiserte.

Bedrifter får fradrag for NHO-kontingent eller andre arbeidsgiverorganisasjoner med 2 promille av bedriftens samlede lønnsutbetalinger året før inntektsåret. De ville dermed få en skatteskjerpelse, om dette forslaget fikk gjennomslag.

Rammer organisasjonsgraden

Forskning fra Institutt for samfunnsforskning viser at økt fagforeningsfradrag bremser fallet i organiseringsgraden.

Lavere organisasjonsgrad får konsekvenser for lønnsdannelsen i Norge, som hovedsakelig er knyttet til frontfagsmodellen der den konkurranseutsatte industrien setter normen for resten av økonomien.

Det krever forhandlinger mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner som LO og NHO – og er avhengig nettopp av sterke arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner.

Dette er også kjernen i den norske modellen, hvor samspillet mellom de ulike delene har vært avgjørende for å sikre høy sysselsetting, små forskjeller og et konkurransedyktig næringsliv.

Ifølge forsker i Fafo, Kristine Nergaard, viser forskning at en nedgang i fordelen ved å være fagorganisert gjør at færre velger å organisere seg både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Dette kan skade den kollektive lønnsdannelsen.

Her viser hun blant annet til det såkalte Holden-utvalget.

– Et godt organisert arbeidsliv er viktig for lønnsdannelsen og ansattes medvirkning til en effektiv omstilling, men også produktiviteten i Norge. Godt organiserte parter handler om hva slags arbeidsliv man ønsker i Norge. Å fjerne fradraget vil ikke bare ha innvirkning for organisasjonsgraden på arbeidstakersiden, men også på arbeidsgiversiden, mener Nergaard.

– Spesielt mindre bedrifter er ekstra opptatt av dette, og ser på kostnadene. Det er opplagt en sammenheng mellom prisen for å være organisert og organisasjonsgraden på begge sider, mener hun.