Pensjon

Gå av med pensjon tidlig? Slik er de nye reglene

Enslige vil få mindre minstepensjon enn før, mens gifte og samboere får litt mer.

Yngvil Mortensen Yngvil Mortensen yngvil@lomedia.no
Publisert Sist oppdatert

Hva skal jeg leve av når jeg blir gammel?

Pensjonsreglene er blitt slik:

Jo flere år du jobber, jo mer pensjon tjener du opp. Da blir alderspensjonen din fra Nav høyere.

Hva skjer da med pensjonen til folk som ikke makter å jobbe helt til «vanlig» pensjonsalder og – helst lenger enn det?

Svaret er at da blir det motsatt. Jo færre år vi jobber, jo lavere blir alderspensjonen fra Nav.

Hvordan blir den nye pensjonen?

De nye reglene er ikke helt nye. De er fra 2011, men vil først slå for fullt inn for folk som er født i 1963 og senere. 1963-kullet fyller 62 år i år.

Mange som pensjonerte seg etter 2011 får pensjon etter en blanding av gamle og nye regler.

FriFagbevegelse spurte Sindre Farstad, sjeføkonomen i Pensjonistforbundet, hvordan de nye pensjonsreglene kan slå ut.

Han sammenligner også med de gamle reglene.

Under er ett eksempel på en som er gift og ett på en som er enslig.

Ingen av dem klarer å stå i arbeid så lenge som politikerne legger opp til.

Aleneboende får mindre i pensjon enn før

Eksempel:

«Kajsa» er født i 1965. Hun er enslig. Hun har hatt en lønn på gjennomsnittlig 400.000 kroner i de 35 årene hun jobber. (Beløpet er omregnet til 2025-kroner.)

Kajsa orker ikke stå i arbeid helt til hun fyller 67 år.

Hun går av med alderspensjon når hun fyller 65 år. (Hennes pensjon beregnes bare etter nye pensjonsregler.)

Kajsa ender opp med 248.644 kroner i pensjon fra Nav.

Hva ville Kajsa fått med de gamle pensjonsreglene?

For det første hadde hun ikke tjent nok gjennom livet til å kunne gå av med pensjon ved 65 år.

En snittlønn på 400.000 kroner i 35 år er ikke nok. Hun hadde måttet vente til hun var 67 år.

Da ville hun fått minstepensjon på nær 280.000 kroner i året resten av livet. Det er mer enn hun ville fått med de nye pensjonsreglene.

Gifte og samboere får litt mer i pensjon enn før

Eksempel:

«Jens» er født i 1965. Han er gift. Han har hatt en lønn på gjennomsnittlig 400.000 kroner i de 35 årene han jobber. (Beløpet er omregnet til 2025-kroner.)

Jens orker ikke stå i arbeid helt til han fyller 67 år.

Han går av med alderspensjon når han fyller 65 år. (Hans pensjon beregnes bare etter nye pensjonsregler.)

Jens ender opp med 232.105 kroner i alderspensjon fra Nav.

Dette ville Jens fått med de gamle pensjonsreglene:

Han hadde ikke kunnet gå av med alderspensjon ved 65 år. Hans pensjon er ikke høy nok, og han måtte ha ventet til han var 67 år med å ta ut pensjonen.

Selv da ville han blitt minstepensjonist og fått 200.144 kroner.

Det er dagens minstesats for gifte etter gammelt regelverk. (For gifte er satsene økt med de nye reglene.)

Pensjonist tidlig i livet

Så hvorfor ble pensjonen til Kajsa og Jens slik?

Jo, fordi de starter å ta ut alderspensjon tidlig, får de en lavere pensjon fra Nav resten av livet.

Det er fordi pensjonen de har «spart opp» hos Nav, blir fordelt utover antall år staten forventer at deres årskull skal leve.

Hadde de klart å jobbe lenger enn til fylte 65 år, hadde de fått mer i pensjon fra Nav.

Kort om pensjon

Alle har krav på pensjon fra Nav – som er alderspensjonen fra folketrygden.

Den skal sikre alle noe å leve av i alderdommen. Vi tjener opp pensjon fra Nav for alle årene vi jobber. Helt fra 13 års alder til 75 år.

I tillegg får mange tjenestepensjon fra arbeidsgiver. Dette ble lovpålagt i 2006. En del som går av med pensjon framover, vil bare ha hatt tjenestepensjon i en liten del av yrkeslivet sitt. For mange er den en veldig liten del av dem samlede pensjonen. Den lovpålagte minstesatsen er bare 2 prosent av lønna.

Mange får også avtalefestet pensjon (AFP) fordi de jobber i bedrift med tariffavtale eller i det offentlige.

Et «slitertillegg» fra Nav skal også komme, for folk som går av med pensjon tidligere enn ved vanlig pensjonsalder. Regjeringen jobber nå med et forslag. Det er uklart når slitertillegget kommer. Det vil gi en del som går av tidlig litt mer å leve av.

Pensjonen vi får fra Nav er den aller største delen av pensjonen for de aller fleste av oss.

Pensjonen fra Nav etter de nye reglene

Et viktig begrep i det nye pensjonssystemet i Nav er «garantipensjon».

Garantipensjon er et beløp som er forskjellig ettersom hvilket år vi er født og om vi er alene eller samboer eller gift.

(Se beløpene for ditt årskull i tabellen under.)

Alderspensjonen fra Nav vil for veldig mange av oss bestå av to deler: Inntektspensjon og garantipensjon.

Beløpet for garantipensjon brukes som et utgangspunkt når Nav beregner pensjonen til mange med et langt arbeidsliv bak seg.

De fleste av oss har jobbet, og inntektspensjonen vi opptjener fra arbeid teller når Nav beregner pensjonen vår.

Hvis pensjonen fra inntekten vår er lavere enn et visst nivå, vil alderspensjonen vi får også bestå av «garantipensjon».

Jo høyere inntekt vi har hatt, jo mindre blir delen av pensjonen som er garantipensjon.

Minstepensjonen

Noen får bare beløpet for garantipensjon i pensjon. De som ikke har hatt noen inntekt hele livet, får bare garantipensjon.

Da er garantipensjon en slags minstepensjon.

I det nye pensjonssystemet blir minsteytelsen lavere for enslige pensjonister enn i det gamle systemet. Denne minsteytelsen øker litt for gifte og samboende. (Se tabellen under.)

Svært få av oss vil bare få garantipensjon, opplyser Nav til FriFagbevegelse.

Hovedregelen er at du må ha fylt 67 år for å ha rett til minstepensjon.

Det er ikke alle som kan starte uttaket av pensjon før dette.

67-årsgrensen skal på sikt stige gradvis i takt med økt forventet levealder.

Hvilke regler gjelder for meg?

Hva man får utbetalt i pensjon fra Nav avhenger av flere ting:

Blant annet av hvilket år man er født, hvor mange år man har jobbet, hvor mye man har hatt i gjennomsnittlig inntekt i de årene, hvor gammel man er når man tar ut pensjonen, og om man er gift eller samboer, eller bor alene.

Pensjonsreformen fra 2011 innførte nye regler for pensjonen fra Nav.

Pensjonssystemet er nå i en overgangsfase. Hvilke regler som gjelder for deg, avhenger av hvilket år du er født.

Folk født i 1953 og før: De får pensjon etter de gamle reglene.

Folk født i 1954-1962: En del av deres pensjon beregnes etter gamle regler og en del etter nye regler.

Folk født i 1963 og etter: De får pensjon bare etter de nye pensjonsreglene.

Kilde: Pensjonistforbundet

Sjekk din egen pensjon ved å gå inn på Navs pensjonskalkulator eller Norsk pensjon.

Mer om dette?

• Så lenge må du jobbe for å gå av med pensjon

• Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring

nyheter pensjon
Powered by Labrador CMS