Pensjon
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Fellesforbundet fast
Vedtaket om å bygge på dagens AFP-ordning, gjør det umulig å gi uføre rettigheter i AFP, mener forbundsleder Jørn Eggum.
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
torgny@lomedia.no
Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor.
På forbundets landsmøte i høst ble det vedtatt at arbeidet med å endre avtalefestet pensjon (AFP) skal bygge på dagens ordning.
En konsekvens av dette er at det ikke er aktuelt å sikre uføre rettigheter i AFP-ordningen.
– Landsmøtet var klare på at vi skal bygge på dagens ordning, og de uføre er ikke med i dagens AFP. Så da vil de heller ikke bli med i ordningen framover, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Mister alle rettigheter
Uføres plass i AFP har vært et viktig tema i debatten om pensjonsordningen.
I dag er det slik at hvis du mottar, eller har mottatt, uføretrygd fra Nav etter du har fylt 62 år, kan du ikke få AFP.
Det betyr at selv om du har jobbet hele livet i en AFP-bedrift, mister du alle rettighetene til en AFP-pensjon dersom du blir uføretrygdet på slutten av arbeidslivet.
I forkant av Fellesforbundets landsmøte i oktober var det knyttet stor spenning til hva de ville vedta om framtidas AFP. At uføre skulle ivaretas, var ett av kravene som ble reist av Fellesforbundets representantskap.
LO og NHO hadde lagt ned et stort arbeid med å utforme en ny AFP-modell, såkalt «reformert AFP».
Men dette forslaget ble forkastet av et stort flertall på Fellesforbundets landsmøte.
I vedtaket heter det at «dagens ordning kan gjøres mer tilgjengelig med et mer fleksibelt regelverk». Men det står ingenting om uføre.
Aktuelt: Tor Arne jobbet hele livet i en AFP-bedrift. Så fikk han kreft og mistet hele ekstrapensjonen
Siste frist
Etter landsmøtets «nei» har det vært uklart hvordan Fellesforbundets og LOs krav til ny AFP-modell vil se ut.
Forrige uke ledet Jørn Eggum et tre dager langt forbundsstyremøte i Fellesforbundet. Her nedsatte forbundet et eget AFP-utvalg.
Dette utvalget har fått et mandat, og skal levere sin innstilling på forbundsstyremøtet i slutten av januar.
Det vil ifølge Eggum være tidsnok til at LOs representantskap kan behandle AFP som en del av vårens tariffoppgjør.
Siste frist for å få den nye AFP-modellen vedtatt, er i forbindelse med tariffoppgjøret våren 2024.
Utvalgets mandat
Utvalget har fått i oppdrag å se på dagens regler for å være kvalifisert for å få AFP.
Mest interessant er det at utvalget også har fått i oppdrag å vurdere om det er mulig å tjene opp rettigheter i AFP-ordningen selv om en ikke avslutter arbeidslivet i en AFP-bedrift.
Dette var et sentralt element i forslaget som Fellesforbundets landsmøte stemte ned.
I mandatet er dette formulert slik: «(Utvalget skal vurdere) behovet for å sikre unge arbeidstakere som ikke forventer å stå hele yrkesløpet i en AFP-bedrift og vurdere eventuelle ulike modeller for å oppnå dette.»
Se faktaboksen for hele mandatet.
Satte stopper
LO har planlagt møte 20. februar. Da skal LOs krav til vårens tariffoppgjør vedtas.
På LO-kongressen i 2022 ble det vedtatt at det skal være et samordnet oppgjør neste år der alle forbundene forhandler sammen for å få på plass en ny AFP-ordning.
AFP-vedtaket på landsmøtet til Fellesforbundet har mest sannsynlig satt en stopper for dette.
Det formelle vedtaket om oppgjørsform fattes ikke før i februar, men alt tyder på at det blir et forbundsvist oppgjør. Da vil Fellesforbundet og Norsk Industri legge malen for den nye AFP-ordningen.
Tallene må på bordet
Eggum sier at han ble positivt overrasket over behandlingen i forbundsstyret.
– Her kom det opp flere muligheter som jeg ikke hadde tenkt på, sier han.
I dag er det to krav som avgjør om du er kvalifisert til AFP:
• Det ene er at du er i jobb i en AFP-bedrift de tre siste årene før du blir 62 år.
• Det andre er at du har vært i arbeid i en AFP-bedrift i sju av det ni siste årene før du fyller 62 år.
– Nå skal vi få noen til å regne ut hva det vil koste å gjøre noe med treårskravet. Vil det bli dyrt å endre kvalifiseringskravene slik at en ikke er nødt til å jobbe i sju år, holder det kanskje med seks eller fem år. Når tallene ligger på bordet, vil vi bestemme oss, sier Eggum.
Uavhengige spesialister
Fellesforbundet skal få uavhengige spesialister til å regne på dette. Siden forbundet ennå ikke har levert noen bestilling, vil ikke Eggum si hvem de har kontaktet.
– Men det skal være kunnskapsbasert, ikke noen svogerforskning, slår forbundslederen fast.
Utvalget som skal jobbe med AFP i forbundet, skal ledes av Eggum.
– Jeg vil gjerne ha hånd om dette selv, sier han.
Høy og mørk
I utvalget kommer også Steffen Høiland til å sitte. Høiland ble på landsmøtet i oktober valgt inn i forbundsledelsen.
På landsmøtet var det også Høiland som presenterte forslaget som fikk flertall. Eggum ble nedstemt.
– Det er greit å være høy og mørk på landsmøtet, men nå må det jobbes for finne fram til løsninger, sier Eggum.
Han er klar over at det er stor uenighet i LO om AFP-spørsmålet, men understreker at han har stor respekt for de andre forbundenes standpunkter.
Medlemmer i utvalget
De øvrige medlemmene i Fellesforbundets AFP-utvalg er:
• Jorge Dahl, leder i Unionen fagforening i Bergen, som organiserer bygningsarbeidere på Vestlandet.
• Cecilie Søllesvik, leder i Fellesforbundets avdeling i Molde og Kristiansund. Hun sitter også i forbundsstyret.
• Pål Aronsen, leder i Oslo Transportarbeiderforening.
• Mikkel Krogstad, ungdomsrepresentant fra Rognan i Nordland.
Utvalgets mandat
Utvalget skal angi hovedretning og prioriteringer i forbundets videre arbeid med utvikling av avtalefestet pensjon (AFP) herunder vurdere:
• Behovet for endringer i dagens kvalifikasjonsregler.
• Behovet for å sikre unge arbeidstakere som ikke forventer å stå hele yrkesløpet i en AFP-bedrift og vurdere eventuelle ulike modeller for å oppnå dette.
• De foreslåtte tilpasningene mellom privat og offentlig AFP.
• Ordningens økonomiske bærekraft og alternative finansieringsformer.
Dette er avtalefestet pensjon (AFP)
• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.
• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.
• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP. Blant annet må du ha jobbet sju av de siste ni årene i en bedrift med tariffavtale.
• AFP ble opprettet i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke maktet å stå i arbeid fram til 67 år.
• AFP ble reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.
• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å bli en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning.
Flere saker
Tirsdag spora en trikk av i Oslo sentrum og kjørte rett inn i en Eplehuset-butikk.
Martin Guttormsen Slørdal
Trikk kjørte inn i butikk: – Jeg er utrolig takknemlig for at ingen blei skada, sier ansatt
Tonje Brenna begrunner grepet med behovet for arbeidskraft.
Jan-Erik Østlie
Det blir forbudt å sparke ansatte fordi de har blitt 70 år
Kasper Holgersen
Bedrifter som nekter ansatte sykelønn, læres opp av NHO
Brian Cliff Olguin
Britt sørget for at Kappahl-ansatte får lønn når de er syke
TILLITSVALGT: William Archer (25) jobber som selger i dataavdelingen til Elkjøp på Glasmagasinet i Oslo. I juni fikk de ansatte på plass en tariffavtale, og han ble tillitsvalgt.
Brian Cliff Olguin
Slik fikk William og kollegene på Elkjøp større stillinger
Per Flakstad og Vidar Eriksen (t.h) har sett med skrått blikk på arbeiderbevegelsens historie med en tegneseriebok.
Sissel M. Rasmussen
For første gang fortelles norsk arbeiderhistorie som tegneserie
Utvalgets mandat
Utvalget skal angi hovedretning og prioriteringer i forbundets videre arbeid med utvikling av avtalefestet pensjon (AFP) herunder vurdere:
• Behovet for endringer i dagens kvalifikasjonsregler.
• Behovet for å sikre unge arbeidstakere som ikke forventer å stå hele yrkesløpet i en AFP-bedrift og vurdere eventuelle ulike modeller for å oppnå dette.
• De foreslåtte tilpasningene mellom privat og offentlig AFP.
• Ordningens økonomiske bærekraft og alternative finansieringsformer.
Dette er avtalefestet pensjon (AFP)
• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.
• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.
• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP. Blant annet må du ha jobbet sju av de siste ni årene i en bedrift med tariffavtale.
• AFP ble opprettet i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke maktet å stå i arbeid fram til 67 år.
• AFP ble reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.
• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å bli en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning.