Thor Christian får lov til å leke på jobben hver torsdag

Post-it og Gmail

Å sette av arbeidstid til egne prosjekter eller egenutvikling er noe flere bedrifter driver med. Og selv om det kanskje høres bedagelig ut, har det ofte vist seg å bære forretningsmessige frukter.

Først ute var amerikanske 3M, et selskap kjent for blant annet teip og lim. I 1948 lanserte de sitt såkalte 15-prosentsprogram, med mål om å øke bedriftens innovasjonsinnsats.

De ansatte skulle få anledning til å bruke deler av arbeidstiden til å gjøre noe de hadde kommet over i jobben, men ikke hatt tid til å følge opp. Av 3Ms braksuksesser som kom ut av dette finner vi blant annet post-it-lappen, som ble pønsket ut i 1974.

Andre selskaper har senere gjort tilsvarende. Deriblant Google, som fra 2004 har latt ansatte sette av 20 prosent av arbeidstida til å forfølge egne prosjekter såframt prosjektene kunne tenkes å styrke selskapet. Det har ført til oppfinnelsen av Gmail, Google Earth og flere andre suksesser.

Google har vokst enormt siden den tid, og det er usikkert om 20-prosentregelen i Google fortsatt faktisk brukes. Flere ansatte har meldt at det ikke lenger er praktisk mulig å sette av 20 prosent av tida i en travel arbeidsdag, dessuten stilles det nå krav om at man må søke sjefen sin om tillatelse. Google har likevel bekreftet at 20 prosent-prosjektet fortsatt er i live.

I Norge ser det ut som om Sparebank 1 Utvikling er ganske alene om å sette av såpass mye tid til egenutvikling. LO Finans HK-bladet har skumlest mangfoldige stillingsannonser for hippe arbeidsplasser i IT-bransjen.

Selv om mange nevner ting som kompetanse, kunnskapsdeling, kurs/konferanse, «egentid for å fokusere på kompetanseutvikling», «fagdag på månedlig basis» og «inntil en ukes avspasering for fordype deg i noe spennende», har vi ikke klart å finne andre i Norge som helt konkret setter av én dag i uka – som tilsvarer 20 prosent av arbeidstiden – til slikt.

Vel å merke: etter at denne artikkelen stod på trykk i bladet LO Finans HK, har det dukket opp et eksempel til. Hos selskapet Pio, som kort fortalt driver med logistikkroboter, praktiserer de også en 20-prosentregel, ifølge en artikkel hos E24.

Det er selvfølgelig en elektronisk smartdørlås som møter oss ved inngangsdøra hjemme hos Thor Christian Cusick.

Han utvikler digitale løsninger for Sparebank 1 i arbeidstida, og rett som det er utvikler han digitale løsninger i hjemmet sitt på fritida.

Låsen er nylig installert og ikke helt ferdigoptimalisert, opplyser han.

Den store drømmen er om databrikkene som både han og samboeren har fått sprøytet inn mellom tommel og pekefinger, begge to før de møtte hverandre for øvrig, kan brukes som nøkkel.

I et skap i stua, ellers fylt med store mengder brettspill, gjemmer leilighetens tekniske avdeling seg. Den består av en smarthjem-boks og en liten server som blant annet benyttes til å lagre og spille musikk.

– Jeg kan jo bare ha et Spotify-abonnement, men det er ikke like moro, sier Cusick.

Smarthjem-boksen kobler sammen de fleste av leilighetens lyskilder og litt attåt, og kan ta styring over dem, enten ved hjelp av talekommando, knapper, apper eller ut fra visse forhåndsdefinerte situasjoner.

Hvordan funker det?

TV-en snakker for eksempel med smarthjem-boksen, og der har Cusick programmert inn noen ulike scenarioer.

Når TV-en forteller at Netflix har startet, slår lysene i TV-rommet seg av og gardinen rulles automatisk ned. Da er det tid for film. Når Youtube-appen startes på TV-en, skjer derimot ikke dette, for da foreligger det neppe like ambisiøse TV-planer.

– Det finnes ingen tankeleser ennå som gjør at TV-en av seg selv setter på hva jeg ønsker å se, men det er kanskje like greit? spør han.

29-åringen har brukt mye tid i livet på å tenke ut hvordan tekniske ting fungerer, og hvordan alt henger sammen med alt inni disse tekniske boksene.

Det har ført ham fra den ene utdanningen til den andre, siden hvordan strøm i den ene enden kan føre til et bilde på en dataskjerm i den andre enden og er en sammensatt reise av strøm, elektronikk og programvare.

Cusick fikk jobb i Sparebank 1s utviklingsavdeling i 2020, mens pandemien pågikk.

Han har senere blitt overrasket over hvor mange det egentlig er som jobber med utvikling i banken. Av dem er det rundt 35 HK-organiserte, slik som Cusick.

En fagdag i uka

Han setter særlig pris på at arbeidsgiveren har satt av torsdagene til faglig utvikling.

Det betyr at de ansatte kan legge sine vanlige arbeidsoppgaver til side og bruke tid på noe annet faglig relevant, så lenge de samarbeider om noe på tvers av vanlige team.

Når bladet LO-Finans HK besøker Cusick på arbeidsplassen dagen derpå, er han og en gruppe kollegaer i full gang med å lage et system for å overvåke vanningsbehovet til de viktigste jobbplantene.

Opprinnelig var planen at systemet også skulle vanne ved behov, men den funksjonen er lagt på is foreløpig da det har vist seg noe vanskelig å finne de rette delene til en overkommelig pris.

– Det er jo elektronikk som fikk meg inn i programmering, sier Cusick, mens han og kollegaene forsøker å få fuktsensorer, luftfuktighetssensorer, temperatursensorer og lyssensorer til å fortelle om hva som er plantenes status.

Den nåværende planen er at systemet skal si fra i bedriftens chattesystem når planten trenger vann. Men først må de store hodene og fingrene plassere de små sensorene og ledningene riktig og få disse til å levere fra seg dataene.

Cusick mener en ukentlig fagdag er veldig positivt.

– Det er også en av hovedgrunnene til at jeg søkte jobb hos Sparebank 1, sier han.

Robotstøvsuger

Det er langt fra uvanlig i IT-bransjen at hobby blir jobb, og at jobb og hobby ender opp med å overlappe hverandre.

«Hobbyprosjekt» kaller noen den delen av overlappen som skjer på fritida. Slike prosjekter lages ut fra eget ønske og forgodtbefinnende og har gjerne ingenting med arbeidsplassen å gjøre.

Men læringen som skjer vil likevel gagne arbeidsgiveren.

Litt som når en snekker bygger bokhylle til seg selv på fritiden. Først og fremst for å lage et møbel der bøkene kan stå, men det er samtidig uunngåelig at hen får mer snekkererfaring av det.

Cusick har stadig noen slike hobbyprosjekter på gang. Her om dagen skrudde han fra hverandre robotstøvsugeren sin etter å ha sett en fyr på Youtube gjøre det samme.

Kort fortalt loddet han seg inn på kretskortet og hacket seg inn på støvsugerens programvare. Den offisielle støvsuger-appen har nå sluttet å fungere, men støvsugeren kan derimot kobles opp til smarthjem-boksen til Cusick.

Målet er å få den til å starte med støvsuging rett etter at han går ut døra og trykker på knappen som slår av alt lys i leiligheten.

Robotstøvsugereierskapet fører dog med seg noen analoge problemer som fortsatt må løses:

– Vi må vite at det ikke ligger sokker eller noe annet på gulvet, sier Cusick.

Han lurer på om løsningen kan være en egen knapp som forteller støvsugeren at kysten er klar.

«Rabbit hole»

Cusick forteller at det blant Sparebank 1s utviklere varierer litt hvor mye folk driver med data på fritiden.

En kollega løper orientering, og Cusick tror nok det egentlig er litt sunnere å la hjernen får hvile ved å gjøre noe helt annet på fritiden.

Selv liker Cusickogså å lage mat, men den hobbyen har han ikke gått «all in» på ennå.

– Men også det er jo et komplekst område hvor du kan ende opp med å reise ganske langt ned i «the rabbit hole» hvis du først begynner, sier Cusick.