Fortalt til: Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Folk ser kanskje for seg regnskapsførere med grå dress, grått hår og briller. Man tenker ikke at det er så mange unge, spenstige folk i bransjen. Men det er det.

Jeg begynte å jobbe med regnskap i 2022. Før det jobba jeg på Spar og tok en bachelor i både økonomi og administrasjon og organisasjon og ledelse. Men etter hvert ville jeg lære meg landbruksøkonomi. Da fikk jeg meg jobb som regnskapsmedarbeider her i Økoråd, eller Vekstra som det het før. Nå er jeg også verneombud på kontoret.

Det er gøy å sortere og se at ting går opp. Og så elsker jeg å ferdig­stille prosjekter – forhåpentligvis er det til nytte for kunden også. Jeg driver mest med regnskap og bokføring, men også litt rådgivning.

Det er litt trist at man ikke ser så mange fysisk lenger, det blir mest e-post og telefon. Jeg skulle ønske vi hadde mer direkte kontakt med kundene. Å dra oftere ut til bøndene og se på drifta hadde vært godt for å forstå hverandre bedre.

Mange bønder er ikke så glade i tall og økonomi. Jeg håper vi klarer å gjøre regnskapet forståelig for dem også. På sida av jobben tar jeg voksenagronom-utdanning på videregående.

Det er ikke nødvendig for å være regnskapsfører, men veldig greit når man har så mange landbrukskunder. Å drive gård er ikke som å drive et vanlig AS. Det er hele livet til bonden.

Om fem år har jeg forhåpentligvis tatt over gården til pappa i Brumunddal. Vi har 400 mål der vi dyrker korn, i tillegg har vi ammekyr. Jeg skal nok prøve noen andre storferaser, hest og noe sau. Det første på agendaen blir å bygge en egen hestestall.

På lengre sikt må vi ha nytt fjøs, men da snakker vi om en investering på 20 millioner kroner. Kanskje det blir besøksgård og lokale på låven også? Mannen min jobber i Nordsjøen, men han skal nok ikke være arbeidsløs når han er hjemme.

Jeg håper at det blir en veldrevet gård, med den kompetansen jeg har. Samtidig vil jeg fortsette å jobbe med regnskap på sida, kanskje 60 prosent?

Vi blir kjent med kundene på mange plan. Du kan lære mye om folk ved å se på hvor de har reist og hva de har handla. Vi hadde en kunde som ofte var på jobbreise, og hver gang kjøpte han roser. Da lurte jeg på om det kanskje gikk dårlig med kona hjemme.

Hvis jeg skal gi et råd til norske bønder, er det å satse på noe du brenner for. Hvis du virkelig har lyst til å drive med noe, så får du det til.