Det manglet verken på engasjement eller krav under representantskapets debatt om det forestående lønnsoppgjøret. Og etter innleggene på talerstolen å dømme, blir kravet om høyere ubekvemstillegg i varehandelen viktig når HK møter arbeidsgiverne ved forhandlingsbordet.

– Å gjøre noe med ubekvemstilleggene seiler opp som det viktigste kravet. Da kan vi stille tre krav; å øke tilleggene, å utvide tiden de skal gjelde for, og å fjerne regelen som gjør at ansatte som jobber mindre enn tolv timer i uka ikke får tillegg for kvelder og helger. Men vi må prioritere. Jeg mener at satsene må opp. Det skal være rådyrt å ha folk til å jobbe på kvelder og helger, sa John Thomas Suhr, leder i bransjerådet HK forlag, bok og administrasjon.

Forbundsstyrerepresentant Thomas Svendsen Silseth fulgte opp:

– Ubekvemstilleggene er latterlig lave, ja helt ubetydelige. Vi må prioritere pengene, slo han fast.

Lønna opp

Men HK-medlemmene lever ikke av tillegg alene. Uttalelsen fra representantskapet åpner med å slå fast at medlemmene skal ha sin andel i verdiskapningen, også i tider med moderat vekst. Det skal gis rom for kjøpekraftsforbedring, heter det.

– En del av norsk næringsliv går så det suser, men konkurranseutsatt industri sliter. Det er kanskje viktigere enn noensinne at vi har en frontfagsmodell, men den kan ikke være til hinder for at grupper som systematisk har blitt hengende etter kan få et løft, sa forbundsleder Sture Arntzen på representantskapsmøtet på Hadeland.

Flere av Handel og Kontors tariffavtaler inneholder bestemmelser om garantilønnsordninger som bidrar til en god lønnsutvikling. HK ønsker å videreføre ordningene, og i noen avtaler må de styrkes. Det gjelder garantilønnsordningene i både bensin- og butikkoverenskomsten med NHO, som kom på plass i tariffoppgjøret i 2010.

Vikarbyråer

Flere møtedeltakere pekte også på at det er viktig å få på plass bestemmelser i tariffavtalene om drøftingsrett om bruk av vikarbyråer.

– Vi må få muligheten til å drøfte behovet for bruk av vikarbyråer med arbeidsgiverne. I dag brukes det i mange bedrifter folk fra vikarbyråer der det burde være fast ansatte, framholdt forbundsstyrerepresentant Elisabeth Sundset.

Representantskapet vedtok å reise et slikt krav i årets tariffoppgjør.

Kravstore HKere

Kravlista slutter ikke her. Likelønn, rett til innsyn i lønnsopplysninger, opprettelse av kompetansefond, rett til forhandlinger ved innføring og endring av pensjonsordninger, bestemmelser om normalarbeidsdag i alle avtaler, rett til heltid, og styrking av fortrinnsretten for deltidsansatte er blant kravene som representantskapet vedtok på sitt møte.

Krever forbundsvist oppgjør

Forbundsleder Sture Arntzen har tidligere uttalt at han ønsker seg et såkalt forbundsvist oppgjør, altså at forbundene forhandler direkte med arbeidsgiverorganisasjonene. Det vedtok også representantskapet som et krav fra HK. Det er LOs representantskap som i februar avgjør den endelige oppgjørsformen.

– Medlemmene våre er best tjent med et forbundsvist oppgjør. Vi har mange utfordringer knyttet til den enkelte tariffavtale som bare kan løses på denne måten, sa Arntzen på representantskapsmøtet.