8. mai ble Handel og Kontor og NHO enige om en ny overenskomst for funksjonærene i industrien og i mediebransjen. Nå har medlemmene felt dommen over resultatet. 90,5 prosent av medlemmene på Standardoverenskomsten sa ja til meklingsresultatet, mens 9,5 prosent betakket seg. I uravstemningen over medieoverenskomsten er tallene omtrent like: 92,5 prosent stemte ja, 7,5 prosent stemte nei.

Lav deltakelse
Forbundsleder Sture Arntzen er glad for resultatene etter opptellingen av stemmene, og mener det betyr at forhandlingsutvalget har gjort en god jobb.

Oppslutningen i uravstemningen var imidlertid ikke overveldende, erkjenner han. Bare halvparten av de stemmeberettigete har deltatt. Arntzen er skuffet over den lave oppslutningen, og ønsker å gjøre det lettere å delta ved neste korsvei.

Lønnstillegg
Hva sa medlemmene ja til? Alle som er omfattet av standardoverenskomsten og medieoverenskomsten fikk et lønnstillegg på én krone i timen fra 1. april, i tillegg til femti øre i et lavlønn - og likelønnstillegg fra 1. juli som skal fordeles på bedriftene. Dette er det samme som frontfagene oppnådde.

Justeringsklausul
Før og under forhandlingene og meklingen var det imidlertid HKs krav om et garantilønnssystem som skulle knytte lønnssatsene i overenskomsten opp mot gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som ble viet mest oppmerksomhet. Resultatet lå tett opp til et slikt system: En justeringsklausul skal sørge for at funksjonærenes lønn holder tritt med industriarbeidernes. Og HK var fornøyd:

– Dette er et strålende resultat som sikrer betydelige tillegg på satsene både i år og neste år. Kravene er så godt som innfridd, sa en glad og lettet forbundsleder Sture Arntzen etter meklingen.

Kvinner og lavtlønte
Nå er det klart: Lønnssatsene øker med dette med 7 prosent i år, om lag 10 kroner i timen. Og partene er enige om at satsene økes med 3 prosent neste år. Det generelle tillegget er inkludert i satsøkningen. Meklinga for de to overenskomstene foregikk parallelt, og resultatet er identisk.

Men langt fra alle medlemmer ligger på satsene.

– Men med en så betydelig økning fanger vi også opp mange som ligger noe over satsene. Dessuten får en slik løsning en utrolig god kvinne- og lavlønnsprofil. Justeringsklausulen treffer i hovedsak lavlønte og kvinner, oppsummerte Sture Arntzen.