Samtidig som antall drap har økt med 30 prosent fra 2008 til 2009, har finanskrisen bidratt til å true arbeidstakernes rettigheter i store deler av verden.

Det viser årsrapporten fra Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS) - International Trade Union Confederation (ITUC) på engelsk - som ble offentliggjort onsdag.

Internasjonalt anerkjente rettigheter er blitt undergravd, og stadig flere arbeidere opplever at jobbene deres er usikre, heter det i rapporten. Spesielt vanskelig er situasjonen for dem som jobber i eksportindustrien i Sørøst-Asia og Sentral-Amerika, hushjelper i Midtøsten og Sørøst-Asia, migrant-arbeidere, samt landarbeidere.

Colombia verst

De fleste drapene skjedde i Colombia (48), Guatemala (16), Honduras (12) og Mexico (6), men det er også rapportert om drap på fagforeningsaktivister i Bangladesh, Brasil, den dominikanske republikk, Filippinene, India, Irak og Nigeria.

22 to av dem som ble drept i Colombia var sentrale fagforeningsledere.

– Colombia er igjen det landet der det å kjempe for arbeidernes grunnleggende rettigheter i større grad enn noe annet sted kan bety en dødsdom, til tross for aty den colombianske regjeringen har offentlige kampanjer for det motsatte, sier generalsekretær Guy Ryder i ITUC i en pressemelding.

Innesperret

Mange fagforeningsaktivister er også fengslet, og i 2009 ble ytterligere 100 satt bak lås og slå, spesielt i land som Iran, Honduras, Pakistan, Sør-Korea, Tyrkia og Zimbabwe.

Den generelle situasjonen for fagbevegelsen er også forverret i land som Russland og Egypt.

I alle regioner er det blitt meldt om represalier mot streikende arbeidere og demonstrasjoner der deltakerne enten har forsvart arbeidstakernes rettigheter eller protestert mot effektene av finanskrisen, har blitt slått hardt ned på i blant annet Algerie, Argentina, Hviterussland, Burma, Elfenbenskysten, Kenya og Nepal, samt i en rekke andre land.

Trusler

I flere land blir også arbeidere truet med oppsigelse hvis de organiserer seg.

Samtidig er det en økende tendens til at arbeidslivet blir mer uformelt og atypiske former for ansettelser som innebærer svake rettigheter for arbeiderne.

Ifølge Guy Ryder mangler mange arbeidere fortsatt mulighet til kollektive forhandlinger og til å organisere seg. Han mener at den økonomiske ulikheten som finnes både mellom land og innen hvert enkelt land, hindrer verden i å få på plass en bærekraftig økonomisk vekst.