Sammenligner man med tall fra 2004, har antall streikedager i Sverige gått ned med en fjerdedel. Så langt har 11.358 dager gått bort i streik, noe som ikke er avskrekkende i følge Kurt Eriksson hos den svenske riksmeklingsmannen.
– Det har vært få konflikter som har ført til arbeidsnedleggelse i år, sier Eriksson til LO-Tidningen.

Over sju uker
En av dem som vil bidra til økte tall i statistikken, er HKs søsterforbund Handels. I går avsluttet de sin streik mot Videomix Syd, en streik som har pågått siden 13. september. Arbeidsgiveren gikk endelig med på å gi de ansatte i de 20 butikkene tariffavtale, noe som blant annet medfører at de vil få utbetalt såkalte ub-tillegg for arbeid på ukurante tider.
– Hva som fikk dem til å skrive under, får de svare for selv. Men vi har brukt de virkemidlene vi har hatt til rådighet, og har fått støtte fra mange hold. Om vi ikke tegner tariffavtaler, kan vi legge ned forbundets virksomhet. Det er også et spørsmål om at bedriftene skal konkurrere på like vilkår, sier Handels avtalesekretær John Haataja til Handelsnytt.

Vanskelig konflikt
Streiken mot Videomix har vært en av de vanskeligste streikene Handels har gjennomført de siste årene, men forbundet fikk god støtte fra andre LO-forbund, blant annet fra transportforbundene Transport og Livs nektet å kjøre ut brus og godteri til de involverte butikkene. Faren for å stå uten noen av primærvarene, gjorde sitt til at arbeidsgiveren la inn årene. I en skriftlig uttalelse på sin egen hjemmeside uttaler direktør Kent Olsson at bedriften har skrevet under avtalen ”ikke fordi vi har blitt enige, men fordi vi følte oss tvunget til det”.

Truer for mye
Arbeidsgiverorganisasjonen Svenskt Näringsliv mener da også fagbevegelsen bruker for kraftige virkemidler, til tross for at streikestatistikken for øvrig går ned i landet.
– Statistikken viser ikke hele bildet. Bare trusselen om streik gjør at arbeidsgivere tvinges til å skrive under, fordi man ikke ser mulighet for å klare en konflikt, sier Bo Sundén i Svensk Näringsliv til LO-Tidningen.